Bor du i en kald bolig? Reduser varmetapet!

Har du en trekkfull og kald bolig, og høye fyringsutgifter? Da bør du planlegge for en mer energieffektiv bolig. Gjør du de riktige grepene, vil det ha stor betydning for innemiljøet, lommeboka og klimaet.

- Boligkjøpere setter pris på at eldre boliger er etterisolert og oppgradert med ny og mer isolering enn opprinnelig. Dette vil øke verdien på boligen og de kan få igjen investeringen ved et eventuelt salg. Det samme gjelder oppgraderte og nye vinduer. Vi ser også at flere ønsker varmepumper og at dette også er et pluss ved salg av boligen, sier Karsten Onsrud, direktør Marked og kommunikasjon i Krogsveen.

Den såkalte Kyotopyramiden forteller oss hva som er den beste strategien for å redusere energibruken i boligene – og i hvilken rekkefølge man bør iverksette de ulike tiltakene. Det handler om å tenke langsiktig og helhetlig.

Kyotopyramiden: Det første trinnet på pyramiden er å redusere varmetapet – dvs. tiltak for å unngå at vi fyrer for kråka. Det skjer ved å etterisolere, tette luftlekkasjer og skifte ut dårlige vinduer og dører.

Strengere byggeforskrifter

Myndighetene stiller stadig strengere krav om at husene våre skal bli mer energieffektive. Byggeforskriftene er et effektivt virkemiddel, her noen eksempler:

- På 1960- og 70-tallet var det vanlig med 10 cm isolasjon (mineralull) i ytterveggene. I dag er det krav om en tykkelse på 25 cm.

- Fram til 1970-tallet var isolasjonstykkelsen i tak 10–15 cm. I dag sier byggeforskriftene at det skal være 30–35 cm.

Gjør det selv?

Ved all etterisolering er det viktig med en grundig sjekk for å avdekke om det er fukt i konstruksjonen – fuktighet må ikke bygges inn! Dessuten må arbeidet utføres på korrekt måte, f.eks. med tanke på lufting og montering av damp- og vindsperre. Mye kan gjøres ved egeninnsats, men kontakt fagfolk hvis du er usikker. Les våre Gjør det selv-vettregler! Nyttig veiledning finner du også på blant annet www.glava.no og www.rockwool.no .

Det statlige foretaket Enova har også mye relevant informasjon på hjemmesiden sin, se www.enova.no . De tilbyr også rådgivning og gir økonomisk støtte til spesielle energieffektiviseringstiltak.

Før du går i gang med å etterisolere, kan det det lønne seg å be et spesialfirma undersøke huset for utettheter og varmelekkasjer.

Her er en kortfattet oversikt over de viktigste tiltakene for å redusere varmetapet:

A Etterisolere loftsbjelkelaget

Varm luft stiger opp. Varmetapet gjennom himlingen er derfor mye større enn gjennom veggene. Å etterisolere mot kaldt loft er rimelig og effektiv energieffektivisering. Et nytt lag med mineralull legges på tvers av bjelkene, over den gamle isolasjonen. Løs isolasjon som blåses inn, kan også være et alternativ.

NB: Det er svært viktig at det ikke siger varm og fuktig luft inn i isolasjonen. Derfor må det på undersiden være en helt tett dampsperre . Eksisterende lufting på loftet må ikke hindres – den nye isolasjonen må ikke plasseres slik at den stenger for luftespaltene mellom tak og vegg på loftet.  

B Etterisolere veggene

1. Blåse inn løs isolasjon i hulrommene i veggen. Er særlig relevant i trehus eldre enn ca. 1950 (før mineralull ble tatt i bruk).
2. Utlekting av veggen med ekstra lag med mineralullmatter. Det beste og enkleste er å etterisolere fra yttersiden, da får du blant annet tettet igjen luftlekkasjer og du kan bli kvitt kuldebroer. Siden dette er et kostbart prosjekt, er det mest aktuelt med slik etterisolering når fasaden likevel skal rehabiliteres.

Prinsipptegning av etterisolering av yttervegg (Glava AS).

C Etterisolere gulvene

Kalde gulv skyldes manglende eller dårlig utført isolasjon, eller mangelfull tetting mot trekk.

1. Hvis du kommer til, kan gulvet isoleres nedenfra. Det beste er å bryte opp undergulvet og  fylle opp med isolasjonsmatter. I underkant av gulvbjelkene monteres vindsperre og nye stubbloftplater.
2. Skal du likevel skifte ut gulvet, gjør du den samme jobben ovenfra.
3. Har du nok takhøyde, kan du legge trykkfast isolasjon direkte på gulvet, deretter monteres spon- eller kryssfinerplater med not og fjær.
4. Tilfarere (lekter) skrus til det eksisterende gulvet. Mellom disse plasseres isolasjonsmatter. Nytt gulv skrus fast til tilfarerne.
5. Løs isolasjon kan blåses inn i gulvet (hvis hulrommene er store nok).
6. Vurder om du bør investere i gulvvarme.

D Nye vinduer og dører

Vinduer og dører fra 1980-tallet og tidligere gir mye varmetap. Moderne vinduer og dører har en lav U-verdi. U-verdien forteller hvor god varmeisoleringsevne en konstruksjon har. Vinduer fra 1960- og 70-tallet har gjerne en U-verdi på mellom 2,6 og 3,1, mens dagens energivinduer med tre glass kan ha verdier på under 0,8.

E Tetting av trekk

Ved hjelp av lighter-testen kan du sjekke hvor trekken kommer fra. Du kan også bruke et stearinlys, men en myggspiral er kanskje det aller beste. Fører du den sakte rundt dører og vinduer, og langs overganger mellom gulv- og tak, vil flammen eller røyken avsløre hvor ”vinden” kommer fra. Eldre vinduer og dører trenger kanskje nye tetningslister, eller så kan det være tid for å skifte ut eller renovere vinduene .

Trekker det fra listene (geriktene) rundt vinduer eller dører? Demonter listene og dytt inn (ikke for hardt) strimler med mineralull i åpningen mellom ramme og vegg. Fest deretter en remse med byggteip før du setter listene på plass igjen. I sprekker bak tak- og listverk tetter du også med mineralull og byggteip. Du kan også bruke akryl fugemasse.

Energiattest ved salg eller utleie av boliger

Et tiltak for å synliggjøre energibruken i boliger er ordningen med obligatorisk energimerking av boliger (innført sommeren 2010). Energiattesten, som inngår i alle boligsalgsrapporter, viser beregnet energibruk: karakteren A = lav, G= høy. (A og B er kun forbeholdt passivhus og lavenergihus.) I attesten tildeles det også et oppvarmingsmerke basert hvilke energikilder som er brukt i boligen. Mer informasjon finner du på www.energimerking.no .

Oppdragsforlaget.no Svein Arne Strømsodd

Kilder:
www.glava.no

www.rockwool.no

Byggmakkerboka

www.enova.no

www.huseierne.no