En fasade til forundring - ny kunst i sentrum

Torsdag 8. oktober var det markering av kunstverket «Potemkinby» av kunstner Juan Andrés Milanés Benito utenfor Nasjonalmuseet – avdeling Arkitektur. Verket består av kopierte elementer av den historiske fasaden til arkitekt C. H. Grosch (1801-1865), utført i isopor og epoxy på Fellesverkstedet i Oslo, og lent opp mot fasaden til museet.

- Byrådet vil ha kunst rundt i byen som innbyggerne får oppleve uten at de oppsøker den selv. I møtet med kunsten får vi nye tanker og er med i en felles samtale. Potemkinby er et veldig inspirerende verk, som kommenterer tida vi lever i, sa byråd for kultur, idrett og frivillighet Omar Samy Gamal under talen før han sammen med kunstneren flyttet det beskyttende gjerdet på plass foran verket «Potemkinby».

Kunstprosjektet ble initiert av det selvstendige visningsstedet for kunst, Noplace i Oslo, og kunstneren ønsker å oppmuntre til forundring.

- Det er viktig for Nasjonalmuseet å samarbeide med det lokale miljøet. Potemkinby er et prosjekt som får oss til å se det vante i et nytt lys, og kanskje snur forbipasserende hodet en ekstra gang?, sier Stina Høgkvist, avdelingsdirektør samling, Nasjonalmuseet.

- Kunst i offentlig rom kan være en ressurskrevende øvelse vanligvis forbeholdt større aktører. Midlene fra Bilfritt Byliv og Kulturetaten kombinert med god hjelp og velvilje fra Nasjonalmuseet har muliggjort dette ellers utenkelige formatet for Noplace., sier Hans Christian Skovholt fra Noplace

«Potemkinby» kan ses frem til 25. november 2020, så benytt anledningen til å ta turen til Kvadraturen.

Om kunstprosjektet

Prosjektet er inspirert av historien om Grigory Potemkin som var russisk guvernør på Krim etter at Russland hadde erobret regionen i 1783. Da keiserinne Catherine II besøkte Krim, skal Potemkin ha satt opp falske idylliske landsbyer langs elven der keiserinnen og hennes gjester kom seilende. Når følget var dratt forbi ble de falske landsbyene demontert og satt opp lenger nedover elven. Potemkinby eller Potemkinkulisse har siden blitt faste uttrykk for lignende forsøk på å skjule en uønsket situasjon ved hjelp av en strålende fasade.

Benitos Potemkinkulisse handler også om fasader, men i stedet for å skjule noe som mangler, handler Benitos grep om å forunderliggjøre noe som allerede er til stede. Ved hjelp av fotogrammetri lager han en digital modell av av en byfasade, som deretter freses ut til en eksakt kopi, og plasseres inntil den opprinnelige fasaden.