Gå videre til innhold
Y-blokka i Regjeringskvartalet uten Picassos «Fiskerne». © Katja Høst / Foto: Katja Høst
Y-blokka i Regjeringskvartalet uten Picassos «Fiskerne». © Katja Høst / Foto: Katja Høst

Nyhet -

Katja Høsts kunstprosjekt om Y-blokka avrundes med gratis plakat og digitalt miniseminar

Fra 2016 og frem til rivningen startet og kunsten ble skåret løs fra bygningskroppen har Katja Høst fotografert Y-blokka og regjeringskvartalet. Dette har resultert i et postkortprosjekt (2019) og en bokutgivelse (2020).

Nå avrundes prosjektet med et miniseminar og en gratis plakat.

  • 18. februar kl. 17.30: Miniseminaret «Hvordan ta vare på den felles eide kunsten?» strømmes på Nasjonalmuseets Facebook- og Youtube-side
  • Når Nasjonalmuseet – Arkitektur åpner igjen kan du få med deg en gratis plakat med foto av Y-blokka tatt av Katja Høst. 

Y-blokka - spredt for alle vinder

24 av Katja Høst sine fotografier av Y-blokka ble fra oktober 2019 spredt utover byen i form av gratis postkort. Publikum kunne, og kan fortsatt, finne postkortstativ på utvalgte steder i Oslo, ta kortene med seg og sende dem, henge dem på veggen eller bruke dem til det man måtte ønske. Postkortene har dermed sirkulert i ulike segmenter av offentligheten som små tegn og skapt nye forbindelser mellom publikum og Y-blokka.

For eksempel har folk sendt dem til politikere, og et av bildene dukket opp som del av coveret på Hilma Nikolaisen sin singel «New Kids», og kunstner Harald Lyche, som har drevet en Facebook-gruppe for å mobilisere motstand mot rivingen av Y-blokka, har brukt postkortene som lerret for egne minimalerier der han går i dialog med Høst sitt motiv.

Hva avgjør om en bygning er verneverdig?

Postkortene, som er produsert av Oslobiennalen, viser Y-blokka skadet av bombingen, og kommenterer historieløsheten i å tillate riving av et av de viktigste monumentene over den norske velferdsstaten. I perioden mens man fortsatt håpet og trodde at Y-blokka kunne reddes, fikk postkortene en funksjon som del av motstands- og mobiliseringsarbeidet for å bevare den.

Selv om Høsts fotografier av blokka viser spor av terroranslaget i 2011, er det ikke først og fremst terroren som er hennes motiv. Like mye ønsker hun å diskutere hva som ligger i et kollektivt minne, og hva som opprettholder det.

Minnemiljøet som ble ødelagt

Høsten 2020 kom i overkant av 70 fotografier fra Høst sitt prosjekt ut i bokform på forlaget Orfeus. Da var Y-blokka allerede historie.

- Boken rommer både en pamflett over en av vår tids store kulturhistoriske, politiske saker og en kunstnerisk undersøkelse av et bymessig traume, skriver Tone Hansen, direktør ved Henie Onstad, i forordet.

    Foruten fotografiene og forordet, inneholder boken også tekster av historiker Kjetil Ansgar Jacobsen, arkitekt Jan G. Digerud, kunsthistoriker Line Ulekleiv og kurator Per Gunnar Eeg-Tverbakk.

    Y-blokka er resultat av sosialdemokratisk institusjonsbygging, i moderne stil. I lys av 22. juli ble det også det historiker Kjetil Jacobsen beskriver som et minnemiljø; steder eller miljøer der «minnet er spontant til stede i nåtiden gjennom ritualer, vaner, tradisjoner og fortellinger.»

    - Med Y forsvinner muligheten til å holde den moderne Norgeshistorien levende i et eksepsjonelt minnelandskap, skriver Jacobsen i sin tekst i boken.

      Hvordan ta vare på den felles eide kunsten?

      Som en del av formidlingsprogrammet til utstillingen «Bevegelser i betong. Arkitekten Erling Viksjø og kunstnerne» i Nasjonalmuseet – Arkitektur, arrangerer Nasjonalmuseet og Oslobiennalen et miniseminar med fokus på hvordan kunst i offentlig rom, det vi kan kalle den «felles eide» kunsten forvaltes og formidles.

      Katja Høst vil da fortelle om sitt prosjekt. Ole Giskemo Slyngstadli, leder i Oslobiennalen, vil snakke om integrert kunst i offentlig rom i Oslo, og ulike grader av institusjonalisering. Deretter vil Svein Bjørkås, direktør i KORO, gi oss innblikk i hvordan kunst i offentlige bygg forvaltes, og hvilke vernepolitiske utfordringer som kan dukke opp. Det hele avrundes med en samtale.

      Arrangementet strømmes på Nasjonalmuseets Facebook-side og Youtube-kanal.

      Kunst til å ta med seg hjem

      Som en avrunding av prosjektet der Katja Høst har fotografert Y-blokka i regjeringskvartalet over en fireårsperiode, kommer en plakat med motiv fra Y-blokka rett før rivingen går i gang. Bildet viser at bygningen er gjerdet inn og fasaden der Picasso og Nesjars «Fiskerne» er dekket over av en presenning.

      - Plakaten presenteres på Nasjonalmuseet – Arkitektur som en fotnote til utstillingen Bevegelser i betong. Arkitekten Erling Viksjø og kunstnerne. Fotnoten gir et kritisk pek mot historieløsheten og det svake kulturminnevernet i Norge som har tillatt rivningen av Y-blokka, et modernistisk ikon med en særegen historie og et unikt eksempel på kunst integrert i arkitektur i offentlig rom, står det i hvit skrift på plakaten som publikum kan ta med seg hjem.

        Plakaten vil bli tilgjengelig i Nasjonalmuseet – Arkitektur så snart situasjonen tillater at museet åpner igjen. I tillegg vil plakaten være tilgjengelig i Oslobiennalens lokaler i Myntgata 2.

        Ta gjerne kontakt med André Gali (kommunikasjonsanvsarlig ved Oslobiennalen)
        på andre.gali@oslobiennalen.no hvis du ønsker postkort, plakat eller bok. 

        Om Katja Høst

        Katja Høst (f. 1972, Norge) har utdannelse i fotografi fra Kunsthøyskolen i Bergen. Selv om fotografi fremdeles er det mest fremtredende i hennes produksjon, arbeider hun også med blant annet landskapsarkitektur, relasjonell estetikk og video. Sosiale strukturer og praksiser, så vel som identitet, er tilbakevendende temaer i hennes arbeid, der hun stiller åpne spørsmål om hvordan vi definerer oss selv og styrer våre liv – som enkeltpersoner og som samfunn. Høst har stilt ut en rekke steder i inn- og utland, og har gjennomført utsmykkingsoppdrag og kunstprosjekter for Norges Idrettshøgskole (NIH), Litteraturhuset i Oslo, Oslo sentralstasjon og i forstadsområdet Haugerud / Trosterud (i samarbeid med Liva Mork).

        Om Oslobiennalen

        Oslobiennalen er en biennale av internasjonalt format for kunst i offentlige rom.

        Biennalens prosjekter tar utgangspunkt i Oslo bys offentlige rom og sfærer, og finner sted rundt omkring i byen eller i offentligheter som radio, aviser, internett, publikasjoner, film, og lignende.

        Biennalen har som mål å engasjere bredt, for å synliggjøre, utvide og formidle Oslos lange tradisjon for å samle og investere i kunst og integrere kunstnere i offentlige rom og nybygg. Ønsket er å gjøre dette fra et utgangspunkt i byen Oslo som et eget materiale for kunstnerisk produksjon, som inkluderer kunstnere i Oslo og internasjonalt.

        Oslobiennalen er eid av Oslo kommune, Kulturetaten, avdeling for kunst, som også tok initiativet til biennalen.

        Oslobiennalen Første Utgave

        osloBIENNALEN FØRSTE UTGAVE 2019-2024 ble initiert, utviklet og kuratert av Eva González-Sancho Bodero og Per Gunnar Eeg-Tverbakk og åpnet 25.mai 2019.

        osloBIENNALEN FØRSTE UTGAVE lanserte en ny biennalemodell i form av et skiftende program med verk og prosjekter i offentlig rom med varierende tempo, rytmer og varighet.

        I utgangspunktet skulle osloBIENNALEN FØRSTE UTGAVE vare i fem år, men høsten 2020 besluttet Oslo kommune, Kulturetaten, å forkorte førsteutgaven av biennalen med to år og avslutte i løpet av 2021.

        Related links

        Emner

        Tags

        Pressekontakt

        André Gali

        André Gali

        Kommunikasjonsmedarbeider, Oslo kommunes kunstsamling +47 975 91 704 Oslo kommunes kunstsamling

        Relatert materiale

        Relaterte nyheter

        Velkommen til Kulturbyen Oslo!

        Kulturbyen Oslo er et felles presserom for de tre etatene i Oslo kommune, Kulturetaten, Deichman og Munchmuseet. Alle etatene er underlagt Byrådsavdelingen for kultur, idrett og frivillighet.