​#BRAINSTORM vil lyse opp Bjørvika

Endelig er det her. Kunstverket BRAINSTORM av Lars Ø Ramberg har tatt tre år å produsere. Resultatet er et gigantisk konseptuelt kunstverk med over 400 meter munn-blåste glassrør i hvitt og gult. Europas største neon kunstverk er det første man ser når en kommer inn i Oslos nye hovedbibliotek, Deichman Bjørvika

BRAINSTORM - med arbeidstittelen From Daring to Sharing - er spesialutviklet for Deichman Bjørvika og refererer til opprinnelsen av offentlige biblioteker i opplysningstiden og evolusjonen fram til dagens moderne folkebibliotek.

Kunstverket refererer til Emanuel Kants filosofiske hovedverk Was ist Aufklärung? (Hva er opplysning?) fra 1784. Ramberg stiller på nytt det samme spørsmålet som Kant, men satt inn i dagens kontekst; Hva er opplysning i dag? Kant på sin side, siterte den romerske dikteren Horace; Sapere Aude (Våg å vite).

Kunstverket svarer på spørsmålet i form av et spektakulært lysende nettverk bestående av 400 meter munn-blåste neonrør som flyr mellom tak og gulv i et organisert kaos. BRAINSTORM visualiserer koblinger, mellom mennesker, mellom tanker, mellom steder og mellom kulturer, alt i et enormt kaos - som en slags informasjons-sky. Kunstverket er et energisk nett av lysende glass neonrør.

• Lys er metafor for kollektiv kunnskap (opp-lysning)
• Lys er språklig synonym for intelligens (you are bright / en lys ide)
• Lys er eneste målenhet for tid (lysår)
• Lys er universets høyeste hastighet
• Lys er medium for å frakte digital informasjon i optiske kabler.
• Lys er forutsetning for alt liv

Ny byråd for kultur, idrett og frivllighet, Omar Samy Gamal. Foto: Sturlason

- Nå åpner vi Oslos store nye felles møteplass, og det blir et sted for alle fra hele byen. Da er det så bra at vi samtidig får på plass dette inspirerende kunstverket som kan lyse opp dagen for alle som bruker biblioteket. Vi bruker biblioteket for å bli opplyste mennesker på alle måter, og det er viktig at gode kunstopplevelser er lett tilgjengelig for innbyggerne. Jeg er glad for at vi får et så fint verk i den kunstsamlingen som vi oslofolk eier på deling, - sier Omar Samy Gamal, byråd for kultur, idrett og frivillighet. 

Idéen til BRAINSTORM startet da Ramberg ville forstå hva et folkebibliotek egentlig er; et rom for kunnskap. Han undersøkte opprinnelsen og historien om den europeiske opplysningstiden og da Carl Deichman ga sin «samling» til byen. Samlingen til Carl Deichman besto av 6000 bøker, men også en rekke andre gjenstander.

-Verket er ment å gi publikum en fascinerende opplevelse; lys og opplysning henger sammen både fysisk og metaforisk som et tegn på intellektuell og spirituell våkenhet. I tillegg er Internett i dag mulig på grunn av lyssignaler som sendes i kabler. Dette kunstverket viser den historiske opplysningstiden og dagens bruk av lys som kabler mellom sender og mottaker i den digitale opplysningstiden – sier Lars Ø Ramberg som står bak BRAINSTORM.

Inn i Oslo sin kunstsamling

18. juni 2020 inngår BRAINSTORM i byens egen kunstsamling, Oslo kommunes kunstsamling. Den vil oppleves til alle døgnets tider i og ved det nye hovedbiblioteket, Deichman Bjørvika. BRAINSTORM er blitt til gjennom Oslo kommunes kunstordning, og i samarbeid med KORO.

Hvert år avsettes 0,5 % av kommunens investeringsbudsjett til kunst i offentlig rom, i kommunens kunstordning – en svært ambisiøs satsing som byen kan være stolte av. Kunstverkene i samlingen er tilkommet ved direkte oppdrag til kunstnere, utlyste konkurranser, gitt som gaver, eller kjøpt inn.

Neonrør - et krevende håndverk

Neon, som er en av en rekke edelgasser, er et flyktig materiale. Flyktig er også glass som varmes opp til smeltepunktet. Å forme 400 meter glassrør, fylle dem med neongass og sveise på elektroder er et håndverk med minst 8 års læretid. Derfor er det få som jobber med dette i dag.

-Alt i kunstverket er håndlaget, og er krevende å jobbe med. Hvert rør er varmet opp til smeltepunktet og munnblåst til den formen jeg har skapt i modellen. – sier Lars Ø Ramberg

Det første lysende neonrøret i glass ble produsert i Paris i 1911. Metoden ble lisensiert for kommersiell virksomhet, og da patentet gikk ut i 1961 tok kunstnerne opp teknikken. Kunstnere som Lucio Fontana, Mario Merz, Joseph Kosuth, Francois Morellet, Dan Flavin, Bruce Naumann, James Turell og Tracey Emin er noen av de mange kunstnere som har arbeidet med neon som en sentral del av sitt kunstnerskap.

8000 volt i taket i 1. etg Deichman Bjørvika

I Deichman Bjørvika henger de 400 meter neonrørene i tynne metall-wirer fra taket sammen med et kaos av høyspent kabler som blir er en del av kunstverkets abstrakte tegning. Tilsammen 1800 meter kabler forsvinner opp i taket og møtes i etasjen over i et eget rom hvor de får strøm fra 75 høyspent transformatorer. Disse omgjør 220 volt vekselstrøm til høyspent likestrøm på 8000 volt. Spenningen gir en strøm av elektroner som påvirker atomene i neongassen og frigjør energi slik at den begynner å lyse.

Kunstverket er produsert av Signex AS og Nordiska Neon & Diod AB har produsert neonrørene.

Lars Ø Ramberg - kunstneren

Lars Ø Ramberg er en internasjonalt anerkjent billedkunstner som bor og arbeider i Berlin og Oslo, Han er utdannet på Statens kunstakademi i Oslo og har hatt sin profesjonelle hovedbase i Berlin etter at han ble tildelt Artist in Residence på Künstlerhaus Bethanien i 1998.

Ramberg er kjent for sine stedsspesifikke installasjoner som aktivt undersøker og deltar i det offentlig rom. Hans verk skaper offentlig debatt og ny forståelse.

Ramberg representerte Norge på den 27. biennalen i Sao Paulo 2006 med verket We intended to sing the love of danger the habit of energy and fearlessness og på den 52. Biennalen i Venezia 2007 med sitt verk Liberté, Egalité Fraternité. På Nasjonalmuseet i Mexico City på Museo Tamayo Arte Contemporáneo representerte han Ny Tysk Kunst med sin film Empire State Building II og for utstillingen Building Berlin i Kitchner Canada utviklet han arbeidet sitt Ich verstene nur Bahnhof. På Nationalmuseum im Hamburger Bahnhof gjorde han prosjektet FREMDGEHEN om de norske tyskerjentene som ble deportert etter WWII.

Rambergs mest kjente verk er PALAST DES ZWEIFELS (TVILENS PALASS). Etter seks intensive år med Research og forberedelser overbeviste han Den Tyske Forbundsdagen om å overta det forlatte Republikkens Palass fra DDR for å forvandle det til et Gesamt-Kunstverk. Ordet ZWEIFEL, bestående av aluminium og 900 meter neonrør, som måler 42 x 8 meter, dominerte himmelen over Berlin fra taket i et halvt år. Ramberg hadde brakt både rivnings-debatten og gjenforenings-debatten til poenget og løftet dette til et ikonisk monument for kollektiv tvil.

-Tvil er et demokrati-bevis og et tegn på det 21 århundres intelligens, sier Ramberg.

-For å løse de utfordringene vi står overfor i en globalisert verden, må vi definere intelligens på nytt. Mens det 20. århundre feiret genier som Einstein eller Oppenheimer, krever vårt århundre en mer sammensatt og kollektiv intelligens. BRAINSTORM er en måte å utvikle ny intelligens SAMMEN, avslutter Ramberg.