St. Hallvards Dag: ST. HALLVARD OG DE ANDRE HELGENENE I MIDDELALDERSALEN

En maidag i 1043 skulle Hallvard Vebjørnsson krysse
Drammensfjorden i båt. Han var en ung gutt, sønn av den
mektige storbonden Vebjørn på Husaby i Lier. Idet han gikk
ut i båten, kom en ung kvinne løpende. Tre menn var etter
den fattige jenta og beskyldte henne for tyveri. Hallvard
ville redde henne og tok henne med i båten. Men forfølgerne
ga seg ikke og fulgte etter i en annen båt. Hallvard ble
skutt i halsen, kvinnen ble slått i hjel. Kvinnen ble
gravlagt i fjæra og Hallvard ble senket i fjorden med en
kvernstein rundt halsen. Men Hallvard fløt opp igjen og han
ble gravlagt i hjembygden. I følge tradisjonen, ble de tatt
av dage 15. mai.

Etter begravelsen skjedde mange jærtegn ved Hallvards grav.
Han ble dyrket som martyr fordi han døde i forsvar av en
uskyldig. I 1053 sørget kong Harald Sigurdssønn for at liket
ble gravd opp og flyttet til Mariakirken, det kongelige
kapellet, i Oslo. Der ble han lagt i et praktfullt skrin
kledt med forgylte sølvplater, bak høyalteret. Da St.
Hallvardskirken sto ferdig i 1130, ble han flyttet dit.
Hallvard ble skytshelgen for Oslo og ennå har Oslos byvåpen
st. Hallvards insignier (emblem). St. Hallvardsdagen ble
helligdag over hele landet, i Sør-Norge den største
helligdagen av alle.

Søndag vil mag. art. Alf Hammervold snakke om St. Hallvard
og de andre helgenene i middelaldersalen i Historisk museum.
Her er finner vi, i tillegg til krusifikser og Mariastatuer,
Olavsskulpturer, Maria Magdalena, St. Sunniva, apostelen
Paulus, St. Nikolaus
og St. Laurentius. Hammervold kan berette både de dramatiske
historiene, de hemmelige fortellingene og om de brutale
sidene ved helgenproduksjonen.
Velkommen

Alf Hammervold: mobiltelefon 416 97 447 og telefon 22 19 20 93.