​Det lønner seg å ta vare på kulturminner

Av Simen Bjørgen, direktør i Kulturminnefondet

Menon Economics har nylig utarbeidet en analyse der en ser nærmere på den totale samfunnsøkonomiske verdien knyttet til kulturminner. Rapporten viser at kulturminner gir samfunnsnytte for langt flere enn eierne av kulturminnene.

Samfunnets nytte av å bevare og restaurere kulturminner er større enn den privatøkonomiske nytten for den enkelte eier. Sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv gir ikke ordinære markeder tilstrekkelig antall bevarte kulturminner eller god nok kvalitet på restaureringen. Derfor er det behov for en tilskuddsordning som sikrer den beste bevaringen av en tilstrekkelig stor mengde kulturminner.

Kulturminnefondet har siden starten i 2003 bevilget mer enn 570 millioner kroner til over 4100 prosjekter over hele landet. Dette har utløst over én milliard i privat innsats fra eieren, i form av dugnad, arbeidsinnsats, egenkapital og egne materialer. I tillegg har dette bidratt med 380 millioner fra andre private og offentlige instanser. Det vil si at det er brukt nesten to milliarder på kulturminneprosjekter som fikk støtte fra Kulturminnefondet.

Mange av kulturminnene som er satt i stand med støtte fra Kulturminnefondet var ikke i bruk og sto til forfall når arbeidet med restaurering ble satt i gang. Mange forfalne kulturminner får en nytte innen næringsvirksomhet som overnattingssted, restaurant eller kafé, utstillinger og museer. Denne nytten tilfaller først og fremst den private eieren som har et bedre grunnlag for å holde kulturminnet i stand også i fremtiden. Men også de som kan se eller besøke kulturminnet eller de som liker å vite at våre kulturminner blir tatt vare på, vil ha nytte av at det settes i stand. Restaureringen av kulturminner gir også verdiskaping og næringsmessige virkninger lokalt. Det skaper aktivitet blant håndverkere med kunnskap om bevaring og restaurering av kulturminner, og det samme skjer hos leverandører av byggevarer. I tillegg fører restaureringen til økt aktivitet hos underleverandører som regnskapsførere, bensinstasjoner, butikker og vareleverandører. Tradisjonshåndverket gir lengre levetid for verneverdige kulturminner, og gir dermed bedre kulturminnevern.

Blant de avsluttede prosjektene til Kulturminnefondet, er det regnskapsført 883.000 dugnadstimer hos eierne. Dette utgjør reallønnsjustert over 347 millioner kroner i privat frivillig innsats for kulturminnevernet. Dugnad bidrar også positivt ved at det føles meningsfylt, gir et sterkere eierskap til kulturminnet, følelse av samhold og sosial tilknytning og øker kunnskapen om kulturminner. Videre er dette også positivt i et folkehelseperspektiv. Kulturminnevern kan også være godt menneskevern.

Menon Economics tror at informasjonen og den faglige støtten Kulturminnefondet bidrar med, reduserer antall bygg som ikke bevares og ivaretas på riktig måte fordi kunnskapen økes i takt med informasjonen. Økt kunnskap og økt kjennskap til kulturminnefeltet, vil bidra til at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer bevares og aktiviseres.

Mange nyter vi godt av at kulturminnene tas vare på. Det gjelder oss som bor i dette området som i dag kalles Norge, der det har levd mennesker i over 12.000 år. Men det gjelder også turister og tilreisende som besøker oss.

For hver krone i tilskudd til en eier fra Kulturminnefondet, brukes det altså 3,5 kroner totalt på kulturminneprosjektet. Kulturminnefondet bruker én krone, eierne 1,80 og resten er andre offentlige og private tilskudd.

Kulturminnefondet har nå en historisk stor søknadsmengde, og det er derfor god samfunnsøkonomi i å styrke denne tilskuddsordningen ytterligere.