Tromsø: 2019 et overskuddsår

Tromsø Kunstforening, grunnlagt 31.12.1924, legger frem en årsrapport for 2019 som viser flere positive tendenser.
Foreningen har fortsatt sine internasjonale samarbeid. Samtidig har satsningen på lokale kunstnere økt, det samme gjelder besøkstallene.

I innledningen informerer styreleder Kolbjørn Engeseth om jobben med nytt strategidokument, som grunnet den noe uklare situasjonen rundt fremtiden til Muségata 2, hvor foreningen har holdt til siden 1981, har fått arbeidstittelen Kunstens Hus Tromsø. «Kort fortalt ønsker vi å se på Muségata 2 - gjerne sammen med villaen i Muségata 4 - som et samlingspunkt for kunst i Tromsø. Ikke det eneste, men det som garanterer at kunstbyen Tromsø lever og leverer.» skriver han.

Intendant Leif Magne Tangen beskriver driftsmodellen til TKF som en Tromsø-variant av den norske Kunsthallmodellen, som han mener går ut på å ha store egenproduserte utstillinger med et velutviklet samarbeidsnettverk i byen og regionen. «Dette gjør at TKF og våre besøkende nyter godt av ikke bare egenproduksjoner, men også andre initiativer og institusjoners produksjoner, og det er viktig, da det frie kunstfeltet i Tromsø er stort og går på tvers av etablerte retninger og uttrykksformer som samtidskunst, scenekunst, musikk og litteratur.» - skriver han. 

Årsrapporten beskriver den enda ikke ferdigstilte strategien til 100-årsjubileumet i 2024. Den gir også en oversikt over aktiviteter og økonomi i året som gikk. TKF hadde for fjerde året på rad positivt resultat. Det blir bemerket at foreningen har beste publikumstilstrømning siden 2014, men at det er langt unna toppårene 2009 og 2010. Det blir også gitt historisk oversikt over medlemstall, økonomi og besøkstall. 

Selv om årsrapporten mener det er mye positivt, både i året som gikk og årene fremover, varsler den om en usunn økonomi:
«TKF har i flere årsmeldinger tydeliggjort en underfinansiering av institusjonen. Denne er vedvarende og utfordrende. TKF har svært lave lønnskostnader sammenlignet med tilsvarende institusjoner. Prosjektmidler gir kun tilgang til midlertidige ansettelser, eventuelt frilans-engasjementer eller honorering av selvstendig næringsdrivende, i hovedsak billedkunstnere. Disse utgiftspostene er svært lave sett i forhold til aktivitetsnivået foreningen har i løpet av et år. Hvis offentlige tilskudd ikke økes ser foreningen for seg at lønnsutgiftene delvis m. kamufleres gjennom ressursbruk og tilpasning av programmet. På lengre sikt får slik tilpasning konsekvenser for kvaliteten og mangfoldet i innholdsproduksjonen.»