Annerledes hverdag - omsorg og speilnevroner

«På det ene utebordet sitter to barn dypt konsentrert med tegning. De har knapt nok tid til å registrere at andre barn går til og fra bordet, eller at det kommer en liten maur tassende over voksduken. Blyanten beveges bestemt rundt på arket, og tegningen trer tydeligere og tydeligere fram. Et av barna titter opp på den voksne mens han sier; «Se!!!! Her kommer korona for å ta guttene.» Smilende holder han tegningen opp sånn at den voksne kan se.»

Barn leker det de opplever i hverdagen, og brått ble korona en del av vår nye «annerledes- hverdag.» I leken kommer barns tanker og følelser til uttrykk, og koronapandemien kan derfor bli et naturlig leketema for barna, selvfølgelig blant mange andre temaer. Vi voksne bør være tett på leken sånn at vi kan fange opp det barna er opptatt av, og hjelpe til med å sette ord på vanskelige temaer og spørsmål. Det er vår oppgave å sørge for at barna opplever trygghet i en foranderlig og annerledes hverdag. I møte med barna må vi legge bort vår egen bekymring og uro. Vi skal gjennom vår tilstedeværelse skape en trygghet og ro som vi kan låne bort videre til barna.

Da er det viktig å være bevisst hvordan vår egen uro og bekymring kommer til uttrykk, ettersom barn merker vår atferd og stemning med en gang. Vi må tenke over hvordan vi snakker, slik som toneleie, hastighet, kroppsspråk, mimikk og blikk osv. Vi hjelper derfor barna når vi skaper ro og gir tilpassede svar ut fra barnets alder og behov. Det gjør vi gjennom et rolig kroppsspråk, øyenkontakt og ved å møte barnets opplevelser. Det vil bidra til å dempe stress og usikkerhet.

Alt dette kan forsterke eller dempe barnas opplevelse av trygghet. I dag vet vi gjennom hjerneforskning at speilnevroner gjør at vi mennesker påvirker hverandre. Hart (2007) sier at biologi og psykologi møtes i nervebanene. Dette forbindelsesleddet gjør det mulig både kroppslig, følelsesmessig og tankemessig å inngå i et samspill med hverandre. Uten speilnevroner vil det ikke være kontakt og empati. (Hart, 2007)

Ved å løfte opp og forsterke det positive, så kan vi gjennom ord og kroppsspråk bidra til at barna opplever at her er det godt å være. Hverdagslykke er muligens et «forslitt» uttrykk, men det er et veldig godt uttrykk for hva vi er på jakt etter. For når vi voksne deler barnets glede ved å speile den eller sette ord på den, vil den positive følelsen forsterkes. Barnet får da produsert «lykkehormoner» (Hart, 2011) Vi bør derfor lete bevisst etter muligheter i barnehagehverdagen der barnas smil, glede og latter kan bekreftes og deles.

På mange måter kan man si at det beste forebyggende smittevernrådet vi har nå, er å spre litt hverdagslykke. Rett og slett smitte hverandre med optimisme og gode opplevelser.

Gode relasjoner og en positiv atmosfære er alltid viktig, men nå er det ekstra viktig. Hverdagens små og store gjøremål gir en perfekt ramme for å skape gode læringsøyeblikk gjennom dagen. La barna få «klare selv» så langt det lar seg gjøre, og tilrettelegg for at barna opplever mestring i egen hverdag. Det kan være alt fra å pakke egen tursekk, dra igjen glidelåsen på jakka eller få balansere på en trestokk. Barn trenger å bli sett, få oppleve mestring og at de er verdifulle. Dette kan være med på å gi mening til barnas opplevelser når hverdagslivet brått endrer seg.

Våre oppfordringer, i tillegg til å følge helsedirektoratets smittevernveileder, er å spre masse varme og omsorg. Rett og slett smitte hverandre med «hverdagslykke».

Barndommen leves her og nå, uavhengig av om det er koronapandemi eller ei. Til barnas beste må vi tåle å stå i denne usikkerheten. Dette er en forbigående situasjon, men det har ikke barna forutsetning for å vite så mye om. Vår vante og trygge hverdag vil komme tilbake, men akkurat nå må vi stå støtt, og dele hverdagsgleder.

Til refleksjon:

• Hvordan møter vi barnas spørsmål og funderinger?
• Hvor ofte stopper jeg opp og forsterker gode opplevelser i hverdagen?
• Hvordan påvirker min ro barnegruppa?
• Er jeg bevisst min egen uro eller bekymring, og hvordan kommer den til uttrykk?
• Hvordan kan jeg støtte barns behov for trygghet i denne situasjonen?
• Hvordan legger vi til rette for en god hverdag innenfor de rammene vi nå har?

Blogginnlegg:
Tone Rollve
Barnehagedrift i Læringsverkstedet