Gå videre til innhold
Foto: Wenche Hoel-Knai
Foto: Wenche Hoel-Knai

Nyhet -

Innsikt: Fra 90-tallets «kommunalestetikk» til fremtidsrettet arbeidsplassdesign

Interiørarkitektene hos LINK Arkitektur har det siste året jobbet med transformasjon av Lillestrøm rådhus. De ansatte i Lillestrøm kommune melder om økt trivsel, produktivitet og et mer dynamisk arbeidsmiljø i sine oppgraderte kontorlokaler.

Etter Stortingets vedtak om kommunereformen blir det besluttet å slå sammen Fet, Skedsmo og Sørum kommune til nye Lillestrøm kommune. Dette utløste behovet for ombygging og rehabilitering av Rådhuset for å tilpasse bygget (reist 1991) ny organisasjonsstruktur og arbeidsmetodikk.

Som et ledd i den nye kommunens digitaliseringsstrategi, ble IT-avdelingen valgt som representant i et pilotprosjekt. Dette innebar testing av nytt design- og arbeidsplasskonsept. Brukernes innspill i en konstruktiv brukerprosess la et godt grunnlag for resultatet, hvor fokuset handlet om å ivareta nye arbeidsformer og økt samhandling.

Med utgangspunkt i brukeranalysen og ønsker fra eiendomsavdelingen, landet man på konseptet fast plass i åpent landskap. Det var ønskelig at lokalene skulle oppleves transparente, men fortsatt gi gode adskilte soner med funksjoner og avskjerming tilpasset de ulike underavdelingenes behov.

Tilstrekkelig med multirom, møterom, og ulike uformelle møteplasser oppmuntrer de ansatte til spontane møter og variasjon i arbeidshverdagen. Et område med touch-down plasser ivaretar ekstra kapasitet og gir plass til konsulenter og samarbeidspartnere, mens en romslig sosial sone ved inngangspartiet skaper et lunt samlingspunkt og inviterende førsteinntrykk.

Kommunens nye verdiord tillit, inkludering og nyskapning, ble integrert i designutformingen. Prosjektleder Interiørarkitekt MNIL Benedicte Dahl, forteller at man tilstrebet et konsept i skjæringspunktet mellom det formelle og uformelle.

-Vi ønsket at arealene skulle fremstå med en viss tyngde. Et Rådhus bør oppleves profesjonelt med et tidløst uttrykk og robuste materialer. Samtidig ville vi utfordre den konvensjonelle «kommunalestetikken» ved å tilføre kvaliteter som ga et varmt, raust og moderne tilsnitt, forklarer Benedicte Dahl.

Dette, sammen med fokus på å tydeliggjøre funksjoner og soner, la rammene for hovedgrepene i interiøret. En nøytral, lys hovedpallett skaper et rolig bakteppe for kontraster i sort og den røffe, åpne himlingen med synlige teknikk. Effektfarger i brente jordtoner er et nikk til den røde teglstenen i bygningsarkitekturen. Innslag av tre, grønne planter, myke former og skulpturell belysning gir arealene særpreg og en varm atmosfære.

Benedicte synes at det har vært et givende prosjekt å jobbe med – særlig når det i etterkant viser seg å ha en stor positiv effekt på de ansatte.

-De ansatte, som tidligere arbeidet i cellekontor, forteller at de er overrasket over hvor fornøyde de er med å jobbe i åpent landskap. Til forskjell fra tidligere opplever de nå å ta del i en tverrfaglig delingskultur. Dette er i tråd med det den nye kommunen ønsket, og viser at det å lytte til de ansatte i slike endringsprosesser er helt avgjørende. Ved å kunne vise til et arbeidsmiljø rustet for 2020-tallet, beholder kommunen viktig erfaring i organisasjonen, samtidig som de tiltrekker seg nye, unge talenter, utdyper Dahl.

Emner

Kontakter