Skip to main content

Urbanisering post-Corona

Nyhet   •   sep 11, 2020 08:06 CEST

Free of Use: Kate Trifo

Under Oslo Urban Arena, som går av stabelen i dag, settes blant annet fokus på urbanisering i forhold til virusspredning. Ferske analyser viser faktisk at dagens byer er mer motstandsdyktige enn både forsteder og landlige tettsteder når det gjelder å takle hissige pandemier.

"NYC må utvikle en umiddelbar plan for å redusere tettheten," twitret New Yorks guvernør Andrew Cuomo den 22. mars. Men selv om tette, større byer er mer sannsynlige inngangspunkter for sykdommen, tyder pågående forskning på at folk bosatt i forsteder og landlige områder faktisk er mer utsatt.

Smittsomme sykdommer har alltid vært en utfordring for byene.I løpet av de siste fem århundrene har mennesker over hele verden blitt koblet sammen med stadig tettere bånd på tvers av kontinenter og i raskt voksende byer. Denne urbaniseringen har lagt til rette for handel, bygging av vennskap og spredning av smitte.

Antikkens Athen er et godt eksempel på byers store fortrinn og sårbarhet. Byen tiltrakk seg talenter fra land rundt hele Middelhavet. I dette miljøet oppstod filosofi, skuespill, og grunnlaget for demokratiet. Men tetthet og tilknytning til omverdenen viste seg også å være dødelig. Pesten rammet Athen i 430 f.Kr., da innbyggerne trakk tettere sammen under forsvaret mot den spartanske hæren. Pesten drepte titusenvis og førte sannsynligvis til Athens nederlag i Peloponneskrigen.

I 1793 drepte et utbrudd av gul feber 5000 mennesker i Philadelphia - omtrent 10% byens befolkning. På den tiden hadde Philadelphia, som alle amerikanske byer, ingen kommunale renovasjonstjenester. Griser vandret rundt i gatene og spiste søppel som folk kastet ut av vinduene. Etter råd fra fremtredende leger iverksatte Philadelphias borgermester strakstiltak for å bedre sanitærforholdene og rense grøftene som bidro til å stoppe sykdomsutbruddet. Byene startet heretter å påta seg den kostbare jobben med søppelfjerning og opprette sanitæravdelinger i løpet av de neste 50 årene. Disse tiltakene forbedret beboernes helse sterkt på kort og lang sikt.

Da forurenset vann førte til en bølge av kolera som feide gjennom USA på 1850-tallet, gjorde New York City’s Health Board plass for Central Park - landets første offentlige park. Den skulle bli et åpent byrom for å bedre bymiljøet og menneskers helse. Parken rommet et reservoar designet for å levere friskt, rent vann til den voksende byen. Den fikk vann fra en av landets første store akvedukter. For første gang ble New Yorks boligutvikling planlagt med krav om finansiering av kloakk og vannledninger knyttet til nye planer. I 1916 ble dette lappeteppet med planer samlet til USAs første bydekkende reguleringsplan.

Gjennom årenes løp har man lært hva som må til. Byene har blitt stadig mer gjennomtenkte og sunne med bl.a. forbedringer av byenes sanitærforhold og blågrønne strukturer. Samtidig har vår kunnskap om spredningen av smittsomme sykdommer økt. Dette ser vi resultatet av under Covid-19-pandemien. Forskere fra Bloomberg School of Health har undersøkt SARS-CoV-2-infeksjonsrater og dødsrater i COVID-19, i 913 byområder i USA. Funnene har så langt avdekket at tettere byer, sammenlignet med mer grisgrendte strøk, har en tendens til å ha lavere dødsrate.

Regioner med tilhørende forsteder som er tett forbundet gjennom økonomiske og sosiale forhold, ser ut til å være mest sårbare for pandemien. Forsteder har større andel pendlere, besøkende og reisende enn både bykjernen og mer avsidesliggende småsteder, og har dermed økt risiko for spredning av grenseoverskridende infeksjoner.

Forskerne påpeker også at rask iverksettelse av tiltak som sosial distansering kan være med på å kompensere for den økte risikoen for smitte knyttet til høy befolkningstetthet. Den økte dødeligheten utenfor byene kan henge sammen med at kvalitet på helsevesenet ofte bedre i større byer.

Det ser ut til at de første tilfellene som ble oppdaget i Italia, Tyskland og USA, alle befant seg i byens periferi. Noen amerikanske episenter - Kirkland, Washington og New Rochelle, New York – er alle forsteder til større byer.

Et lovende pilotprosjekt for urbanisering post- Corona innebærer å stenge enkelte gater for biler, slik blant annet Oakland og New York har gjort. Dette gjør at folk i tette byer trygt kan komme seg ut og gå, og opprettholde fysisk og mental helse.

Et annet tiltak i New York er innrettet på å beskytte de mest utsatte innbyggerne i byen – byens hjemløse. Ved å sørge for at folk har egne trygge hjem, holdes også spredningen av viruset nede.

I århundrer har sykdommer tvunget byer til å gjøre endringer – og å utvikle seg på måter som til slutt kommer alle fremtidige innbyggere til gode. Selv om det er for tidlig å si noe sikkert om spredningen av det nye coronaviruset, gir også denne informasjonen grunn til å tro at vi trygt kan planlegge for tette byer også i fremtiden.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.