Jord av potetavfall - Sirkulærøkonomisk suksessprosjekt ved Maarud

I dag besøkte ordføreren i Sør-Odal, Knut Hvithammer, Maarud på Disenå for å markere et vellykket sirkulærøkonomisk prosjekt. Potetgullprodusenten Maarud har etablert et stort og moderne komposteringsanlegg for avfallsressursene sine ved fabrikken i Sør-Odal. I produksjon av potetgull oppstår flere avfallsprodukter, som slam fra vannrensing, stivelse og ødelagte poteter. Det nye komposteringsanlegget håndterer alle disse ulike avfallstrømmene. Gjennom en nøye planlagt og overvåket prosess omdanner de avfallet til kompost som kan brukes også selges videre som blomsterjord. Landbruks- og matminister, Sandra Borch, sier at hun heier på bedrifter som Maarud som skaper nye verdier av det som før ble sett på som avfall (regjeringen.no). Borch hadde ikke anledning til delta i dag, men har sagt at hun ønsker å besøke Maarud senere og se på prosjektet. 

Norges grønne hjerte

Ordfører Knut Hvithammer applauderte Maarud sitt prosjekt og framhevet hvor viktig dette også er for målsetningene til regionen. Kongsvingerregionen har siden 2019 jobbet målrettet med sirkulærøkonomi som virkemiddel for å nå de overordnede målene i Parisavtalen og FNs bærekraftsmål. Regionen er i Norgeseliten innen sirkulærøkonomi med flere prosjekter som har og gjort seg nasjonalt og internasjonalt bemerket.

Avfall verdifull ressurs

Våren 2020 tok fabrikksjefen, Elling Ødegaard, ved Maarud sin fabrikk på Disenå kontakt med NIBIO. Maarud har fokus på bærekraft og ressursutnyttelse. Når man produserer potetgull får man slam fra potetene og det er også noen ødelagte poteter man ikke kan bruke. Fabrikksjefen tenkte at her var det sikkert verdifulle ressurser som gikk til spille.

Det hadde han rett i, synes seniorforsker ved NIBIO, Ove Bergersen. Slammet fra renseanlegget til Maarud er proppfull av næringsstoffer som er gull verdt for god plantevekst. I tillegg er det helt fritt for miljøgifter og tungmetaller, noe som er et godt utgangspunkt for kompost som skal tilføres jord.

Maarud holder til i skogen i Sør-Odal og er ikke tilknyttet det kommunale avløpsnettverket. Derfor har man et eget renseanlegg på området for å rense prosessvannet som brukes for å skylle potetene. Fordelen med å ha eget anlegg, er at slammet fra rensevannet ikke har vært i kontakt med avløp fra industri eller andre avfallsstrømmer. Det betyr at komposten som slammet omdannes til, er veldig ren, sier Bergersen. 

Krever høy temperatur over lang tid

Utendørskompostering krever at det holdes relativt høy temperatur i rankene over lang tid. Temperatur på over 50 grader er dessuten viktig for å ødelegge eventuelle planteskadegjørere som kan befinne seg i avfallet som blir behandlet. I et kaldt land som Norge så har det skapt utfordringer, men man har funnet gode prosesser og metodikker for å få det til

Samarbeidsprosjekt

Lederen ved renseanlegget til Maarud, Arild Hansen, forteller om viktigheten av et tett samarbeid mellom Maarud, forskermiljøet ved NIBIO og de som jobber på anlegget til daglig. Det har vært noen spennende år hvor vi har lært mye og vi er alle stolte over at det er blitt et vellykket prosjekt som forhåpentlig også kan inspirerer andre til å tenke sirkulært. De ansatte ved renseanlegget har tilegnet seg mye ny kunnskap og har vist et flott engasjement gjennom hele prosjektet. Også har det vært inspirerende å jobbe sammen med forskerne fra NIBIO. Når vi skulle gi veien inn til området her et navn så måtte den så klart hete Over Bergersens vei etter seniorforskeren fra NIBIO som har vært prosjektleder for hele dette prosjektet. 

Maarud blomsterjord

Jorden er godkjent av Mattilsynet og kan selges som jord til bed og blomsterpotter. Vi er i kontakt med noen aktører forteller fabrikksjef, Elling Ødegaard, men det er ikke landet en avtale ennå.