Denne type jåleri har vi ikke tid til

Terje Halleland uttaler i E24 lørdag at det vil bli ‘’et mareritt å få avgjort kraftledninger fremover’’. Selv om vi kanskje ikke støtter mareritt-beskrivelsen, deler vi bekymringen.

I årene fra 1970 til slutten av 90-tallet var det en enorm utbygging av elnettet i Norge. Den gang bygdes et nett som overgikk forventet forbruk, selv med en betydelig vekst; et nett for «evigheten». Fra 90-tallet sank utbyggingen dramatisk grunnet innføringen av nye reguleringer. Ser man på antall kilometer luftledninger utbygd i regional- og transmisjonsnettet, ble utbyggingen redusert til en fjerdedel på kun få år. Siden den gang har elforbruket økt betraktelig, drevet frem av ny teknologi og overgangen til det som skal bli et helelektrisk samfunn.
Det estimeres en investering i det norske transmisjonsnettet (de største mastene som flytter mest strøm) på mellom 60 og 100 milliarder kroner frem mot 2030, og det tilsvarende for regional- og distribusjonsnettet. En vesentlig del av dette er vedlikehold av eksisterende nett.

I årene som kommer vil det bli avgjørende å benytte enkle løsninger og teknologien vi allerede har. Økt utskiftning av eksisterende liner, hvor økt bruk av HTLS-liner (high temperature low sag) gir umiddelbar effekt og bidrar til vesentlig kapasitetsforbedring av eksisterende anlegg. Det er viktig for lommeboka til folk, og det bidrar til at utskiftningen ikke tar lenger tid enn det som er nødvendig.

Behovet for nye kraftledninger er enormt, konsesjonsprosessen lang, råvaretilgangen minkende og prisene økende. Det er altså en realitet at det å bygge nye kraftledninger er et lite ‘’mareritt’’ allerede. Som en betydelig leverandør til kraftprosjekter i Norden merker vi allerede konkurransen fra resten av Europa når vi skal kjøpe materiell til prosjekter.

Skal vi møte det enorme behovet for kraftoverføring som skapes av ny teknologi, og kanskje spesielt datasentere, må vi benytte den infrastrukturen vi allerede har. At det er en betydelig merkostnad å bygge med kabel fremfor line, er et viktig argument. Men for en vanlig husstand vil det også ha en kostnad dersom oppgraderingen eller nybyggingen av anlegg skal ta enda to til tre år lenger.
Bruk av kraftkabel har åpenbare estetiske, areal- og naturmessige fordeler. Men om det skulle bli en smitteeffekt fra urbane strøk også til større deler av landet, kan sluttregningen, og mangelen på kraft, bli vel stor. Når vi ikke bygger nok kraftledninger, uavhengig av type, kan dette bli jåleri vi ikke har tid til.