Bare fire i Danmark valgte å beholde barn med Downs syndrom i 2016

Danmark har lenge vært kjent som et fiendtlig land til barn med Downs syndrom. I fjor ble bare fire barn båret frem etter påvist diagnose.

I 2014 ble det rapportert at 98% av alle som oppdaget at barnet i morslivet hadde Downs syndrom, valgte å fjerne det. En fersk uttalelse tyder på at tallene ikke har bedret seg med årene.

– I 2016 ble det født fire barn med Downs syndrom etter fosterdiagnostikk, og det ble født 20 barn med Downs syndrom hvor diagnosen først ble oppdaget ved fødsel.

Det kommenterer den danske ambassadøren Carsten Søndergaard til Irish Times. I Danmark ble det båret frem totalt 61 614 levendefødte barn i 2016. Av disse utgjør altså mennesker med Downs syndrom under 0,04 prosent.

En Epinion-undersøkelse utført for Danmarks Radio i 2015 viser at 60 prosent av dansker mener at det er positivt at det fødes betraktelig færre barn med Downs syndrom. Menn er spesielt positive, og 70 prosent menn liker utviklingen, mot bare fem av ti kvinner.

Dette til tross for at mennesker med Downs syndrom er langt mer fornøyde enn folk flest.

Danmarks praksis ligner på den norske, men går enda et steg lenger. Mens man i Norge har et tilbud om tidlig ultralyd til gravide over 38 år og i spesielle, genetisk begrunnede tilfeller, tilbyr Danmark tidlig ultralyd til alle som måtte ønske det. for å Tidlig ultralyd har som primærformål å identifisere mennesker med trisomi 13, 18 og 21 allerede fra uke 10 av svangerskapet. Trisomi 21 er det vi kjenner som Downs syndrom. Etter den danske grensen for fri abort inntil 12. uke, kan man dessuten få innvilget senabort dersom barnet viser seg å ha en av disse trisomiene.

Kristin Halvorsen, leder i bioteknologirådet, kommenterte utviklingen på Civita og Menneskeverds nylige samtalekveld på Litteraturhuset:

– I det øyeblikket man tar en test, har man egentlig tatt valget for hva som er utfallet av den testen, og det er det vi ser fra Danmark. (...) [Lederen for bioteknologirådet i Danmark] sier at dilemmaet er at ingen ønsker seg et barn med Downs syndrom, men alle ønsker seg et samfunn der det er plass til barn og voksne med Downs syndrom.

– Skal tilbudet [om tidlig ultralyd] gå til alle? Skal vi ha et samfunn som systematisk leter etter avvik ved fosteret? Det synes jeg er et helt annet spørsmål hvis vi setter det i et stort system. For det første fordi det skaper en masse uro, fordi det er ikke noen grunn til at vi skal teste alle, hvis du ser rasjonelt på det. For det andre fordi det vil være et veldig tydelig signal fra samfunnet til enhver gravid og enhver familie om at det er noen barn som er mer ønsket enn andre. Vi må som samfunn ha som utgangspunkt, etter min oppfatning, at alle barn er velkomne.pfatning, at alle barn er velkomne.