Når teknologien går for langt

At ny forskning kan bidra til å forhindre sykdom og alvorlige diagnoser høres optimistisk ut. Men hva når man oppdager sykdommer der eneste løsning er å avslutte livet til den det gjelder?

Ved hjelp av ny og bedre teknologi får vi stadig mer kunnskap om menneskekroppen; både DNA, stamceller og arveanlegg kan utredes og faktisk også noen ganger modifiseres til det bedre.

I dag diskuteres det om man skal ta i bruk en ny test innen fosterdiagnostikken som kalles for NIPT (Non-Invasive Prenetal Testing). Gjennom en blodprøve fra mor tidlig i svangerskapet får man tilgang til fosterets arvestoff som kan si noe om dets gener.

Fremtidens fosterdiagnostikk

Det er åpenbare fordeler med NIPT-testen fordi den mer presist enn dagens fosterdiagnostikk kan avdekke Downs syndrom og andre alvorlige diagnoser. I likhet med dagens fosterdiagnostikk må man gå videre med en morkakeprøve eller fostervannsprøve for å bekrefte positive funn.

I dag er NIPT tillatt i Norge for å teste fosterets rhesus-blodtype hos gravide som er rhesus negative. Nå har imidlertidig Bioteknologirådet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet evaluert bioteknologiloven og anbefalt NIPT som fremtidens fosterdiagnostikk til kvinner over 38 år.

Utviklingen av denne testen har primært blitt gjort med tanke på å identifisere fostre med kromosomavvik. Men testen har større potensial enn som så. I nær fremtid regner man med at man vil kunne kartlegge hele fosterets arveanlegg ved hjelp av denne prøven. Den vil kunne avdekke en rekke genetiske egenskaper, og sykdommer man har risiko for å utvikle senere livet. Det er viktig å presisere at testen avdekker de diagnosene den er designet for å kartlegge.

Åpner man døren for test av enkelte sykdommer og diagnoser, blir det vanskelig å argumentere for hvorfor vi ikke skal åpne opp for flere. Dermed er veien ikke lang før man ønsker å tilby prosedyrer som kan avdekke sykdommer og egenskaper vi i dag synes er utenkelig å teste for. Tilbyr vi kvinner over 38 år denne formen for fosterdiagnostikk, vil det etter hvert blir vanskeligere å argumentere for at ikke dette tilbudet skal gjelde alle kvinner.

Nedenfor finner du lenke til en liste med arvelige egenskaper man i framtiden kan teste for dersom vi åpner opp for denne praksisen. Listen er ikke uttømmende.

Vi jobber for livet!

Livsvernorganisasjonen Menneskeverd mener ikke at teknologi i seg selv er et onde. Det er et gode om man kan redde liv. Men leder teknologi til seleksjon av uønskede egenskaper, som fører til at liv går tapt – er det ingen medisinsk helsegevinst ved en slik test. Menneskeverd arbeider for at alle mennesker, uansett diagnose, alder, funksjonalitet og egenskaper skal ha rett til liv.

Til høsten vil helse- og omsorgsminister Bent Høie legge frem en Stortingsmelding om revidert bioteknologilov der NIPT er ett av temaene. Menneskeverd er en av høringsinstansene til denne saken. Vil du gi oss en sterkere stemme inn i denne debatten – da trenger vi ditt medlemskap!

Ved å trykke HER – vil du være med å styrke vårt arbeid for å synligjøre de negative konsekvensene av et slikt tilbud til gravide. Vi ønsker et samfunn med plass til alle. Er du enig? Bli medlem!

Trykk HER for liste over noen arvelige egenskaper som i fremtiden kan falle inn i risikogruppen for abort.