Gå videre til innhold
Senabortkampens nye ansikt

Nyhet -

Senabortkampens nye ansikt

En treåring er blitt et ikon på USAs liberale senabort-praksis. Tidligere denne uken ble et forslag om å forby abort 
etter uke 20 sabotert.

Tekst: Eivind Algrøy, Dagen. Foto: Illustrasjon, iStock

USA. Denne uken har lobbyorganisasjoner arbeidet for å få gjennom et lovforslag som skulle forby de fleste aborter etter uke 20. Uthalingstaktikk på talerstolen gjorde at forslaget falt.

– USA er så vidt meg bekjent det mest liberale når det gjelder senaborter. Der det er tillatt med abort er det ikke noen øvre grense. Det er jo en helt absurd tanke for oss i vår del av verden, uavhengig av hva man ellers mener om abort, sier Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen i organisasjonen Menneskeverd.

Overlevde

Lille Micah Pickering har imidlertid havnet i medienes søkelys i spørsmålet om senabort. Da han ble født 25. juli for litt over tre år siden var han nemlig bare 22 uker og 4 dager gammel. Nå er han en livskraftig treåring som ikke har andre plager enn litt astma og noe forsinket språkutvikling.

Mange stater i USA tillater abort seint i svangerskapet. Dette gjør i tillegg at mange sykehus ikke behandler tidlig fødte barn, som Micah. Ny medisinsk kompetanse viser imidlertid at barn født så tidlig som i uke 22 kan overleve med relativt små helseplager.

Vanskelig valg

En undersøkelse publisert i New England Journal of Medicine i mai i år så på hvorfor det finnes forskjeller i overlevelsesprosent for ekstremt tidligfødte barn fra sykehus til sykehus. Undersøkelsen fant at 23 prosent av barna som var født etter 22 uker overlevde med medisinsk behandling. En tredjedel av disse fikk imidlertid alvorlige mén.

Det var prognosene Micahs foreldre møtte da moren, Danielle Pickering, forstod at vannet hennes hadde gått for flere dager siden. Livmoren var nå infisert, og legene ønsket å behandle infeksjonen. Det kunne bli farlig for barnet i magen, og den 29 år gamle moren måtte ta et vanskelig valg.

– Det stod mellom mitt liv og hans på et tidspunkt. Vi valgte hans liv så lenge vi kunne, sier moren, Danielle Pickering til The Daily Signal.

Vitnesbyrd

Da Micah ble født i uke 22 gråt han, noe legene ikke hadde forventet ettersom lungene hans bare var to eller tre uker gamle. Men moren hadde ingen forventninger om å se gutten igjen da han ble kjørt bort. Det fikk hun, og i dag har Micah bare små helseplager.

Denne uken har han vært i Washington og møtt politikere sammen med sine foreldre. Foreldrene anser ham for å være et levende vitnesbyrd om at barn i uke 22 også er mennesker.

– De sier at det ikke er en baby. Men når du ser på bildet av Micah da han var 22 uker gammel… Kanskje det kan hjelpe folk til å se ham på en annen måte, sier moren Danielle.

– Han er like full av liv i dag som han var da han var 22 uker gammel, sier Micahs Far, Clayton Pickering.

Annerledes

Norge har en langt mer restriktiv praksis på senaborter enn i USA. I uke 18 strammes det inn og etter 22 fulle uker er abort ikke tillatt. Kun i tilfeller der barnets tilstand ikke er «forenlig med liv» gjøres det unntak. Dette ble innskjerpet av helseminister Bent Høie etter flere protester fra jordmødre som skrev et bekymringsbrev mot det de mente var ulovlige senaborter.

– Det kom den gang frem at det har vært for mye opp til skjønn i abortnemndene. Her har det vært en viktig presisering av senabortgrensen i Norge, sier Skjeggestad Thoresen.

Menneskeverd-lederen sier det ligger en tydelig verdiføring i denne innskjerpingen.

– Det betyr at om en har en mulighet til å leve utenfor mors liv så er det ikke greit å planlegge for en abort. Dette er etter WHOs anbefalinger. Det viser hvilket ekstremt unntak USA er når det gjelder hvor lenge opp mot fødsel abort er tillatt.

Todelt debatt

Liv Kjersti S. Thoresen.
Foto: Privat

Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen har fulgt norsk abortdebatt i 12 år som leder av Menneskeverd. Hun beskriver debattklimaet i Norge som todelt når det kommer til abort.

– Det er stor forskjell på en debatt om abort generelt, såkalt selvbestemt abort, og senabort. Det første er langt vanskeligere å snakke om. Det er lettere å få folk med på å se uretten i at mennesker med Downs blir abortert. Her har Norge hatt et bedre klima for debatt enn våre naboland Sverige og Danmark.

Men med en gang noe gjøres til et spørsmål om retten til abort går rullegardinen ned, erfarer Skjeggestad Thoresen.

– Vi så jo hvordan retten til reservasjon for fastleger plutselig ble en abortdebatt. Jeg synes noen ganger at man klarer å få en god tilnærming til debatten. Men så fort det kommer til at kvinners rett til selv å bestemme, da hogger man til, sier Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen.

Kan endres

Menneskeverd-lederen har tro på at det er mulig å endre grensen for senaborter etter hvert som medisinske fremskritt gjør det mulig å redde barn stadig tidligere. Hun viser til Storbritannia der man nylig har hatt en voldsom debatt om abortgrensen på 24 uker, på bakgrunn av medisinske fremskritt.

– Det er ikke så veldig mange år siden man her til lands ikke regnet det for å være et barn om det ble født før uke 28, fordi det ikke var vanlig at barn overlevde før dette tidspunktet, sier generalsekretæren. Hun regner med at det antageligvis finnes en fysisk grense for når det er teknisk mulig å redde et barn, men mener at vi per i dag ikke har fasiten på det.

– Vi mener imidlertid at det er andre ting som gjør at et barn kan verdsettes selv om det ikke er i stand til å klare seg selv. Vårt fokus er en mer grunnleggende diskusjon om hvilken begrunnelse man har for å tillegge et barn verdi, og når en skal gjøre det.

Teksten er hentet fra Dagen 25.09.15.

Emner

Kategorier

Kontakter

Maria Elisabeth Selbekk

Maria Elisabeth Selbekk

Pressekontakt Informasjonsansvarlig 92045367

Relatert innhold

Om organisasjonen

Menneskeverd arbeider aktivt for å styrke vernet om menneskelivet fra befruktning til naturlig død, og for spesielt sårbare grupper. Vår visjon er et samfunn som prioriterer livsrett, likeverd og livshjelp høyest.

Menneskeverd har to hovedroller:
1. Aktiv formidling i det offentlige rom med sikte på å bygge kunnskap og holdninger, og motivere til innsats for vern av menneskeverdet.
2. Være et kompetansesenter for dem som søker kunnskap om aktuelle temaer knyttet til menneskeverdet.

Hovedmål:
Menneskeverd arbeider for å styrke bevisstheten om menneskets verdi slik at det former holdninger og handlinger i forhold til det ufødte livet, gradering av liv og livets avslutning. Menneskeverd ønsker nedgang i antall aborter, at ufødt menneskeliv ikke skal være gjenstand for sortering, og økt satsing på livshjelp i stedet for aktiv dødshjelp. Hvert enkelt menneske skal bli møtt med så god behandling, pleie og omsorg at livet kan oppleves meningsfullt og verdifullt.

Menneskeverd er en ideell organisasjon som driftes kun på medlemskontigent og gaver.
Organisasjonen har over 10 000 medlemmer.

Menneskeverd
Storgata 10B
0155 Oslo
Norge