Gå videre til innhold
Liisa-Ravna Finbog
Liisa-Ravna Finbog

Pressemelding -

Første konservator med urfolksperspektiv på MUNCH

MUNCH har gleden av å kunngjøre at Liisa-Ravna Finbog er ansatt i stillingen som «Førstekonservator med urfolksperspektiv». – Ansettelsen markerer et viktig steg i museets arbeid for å bygge et mangfoldig kunstfelt, sier direktør Tone Hansen.

Finbog har lang og personlig erfaring med urfolksperspektiver, og en tung akademisk bakgrunn innen arkeologi og museologi med to mastergrader og en doktorgrad. Hun har tidligere arbeidet med en rekke sentrale kulturinstitusjoner – blant annet Universitetet i Oslo, Office for Contemporary Art Norway (OCA) i forbindelse med Venezia-biennalen, Art Gallery of Ontario, Universitetet i Tammerfors, Nasjonalbiblioteket, Nasjonalmuseet, KORO og MUNCH.

Siden høsten 2023 har Finbog vært tilknyttet MUNCH som kurator og bidratt i flere utstillingsprosjekter. Nå går hun inn i en nøkkelrolle der hun skal bidra til å videreutvikle museets arbeid med urfolkskunst og -perspektiver – både i formidling, samlingsarbeid og forskningsprosjekter.

– Med Liisa-Ravna Finbog bringer vi inn betydelig forskningskompetanse. Hennes bakgrunn og blikk utvider forståelsen av kunstfeltet, og det samiske er her et naturlig utgangspunkt, Liisa-Ravna skal også jobbe mer overordnet med et bredt perspektiv med sin kunnskap, forteller direktør på MUNCH, Tone Hansen.

Hvorfor på MUNCH?

– For et museum i Oslo er dette et viktig løft, fortsetter Hansen:

– Vi ser frem til store utstillinger og nye faglige samtaler som ikke bare både utfordrer og styrker vår egen prasis, men også setter oss i dialog med et mangfoldig globalt kunstfelt.

Ansettelsen er ment å kaste nytt lys over både kunsthistorien og samtidens uttrykk, og skal bidra til å utvide perspektivene på kunst generelt, og på Edvard Munch spesielt.

– Det finnes viktige historier som ikke er blitt fortalt godt nok, og det samiske perspektivet burde være en naturlig del av norsk kunsthistorie. Dette er særlig relevant for et museum i Oslo, hvor det finnes en betydelig samisk befolkning, og vi har en mulighet og et ansvar for å løfte frem disse historiene, mener Hansen.

Dette støtes av Finbog selv, som mener MUNCH har tatt et viktig samfunnsansvar med ansettelsen av denne rollen.

– Det at MUNCH går først, og ansetter noen fast til å jobbe med dette, er veldig bra og veldig viktig. Det åpner relevansen for urfolkskunst nasjonalt og internasjonalt, innenfor rammene av en større institusjon, og det er noe jeg veldig gjerne vil være med på!

Hun forteller at urfolkskunst lenge har vært en bevegelse verden over, men at mange institusjoner har løst dette med innleide kuratorer og konservatorer.

– Dette har kanskje ikke alle plukket opp her i Norge, men når vi nå først skal inn i det er det eksplisitt nevnt i Sannhets- og forsoningskommisjonen at samisk kunst trenger arenaer til å utfolde seg fritt, forteller hun og legger til:

– Edvard Munch formet jo en helt eksplisitt og unik visuell identitet, kjent over hele verden, og urfolkskunst kjennetegnes ofte også av unike visuelle identiteter og stilarter, så det er faktisk ikke unaturlig å slå sammen dette.

Finbog understreker også at hun er glad for at MUNCH tar samfunnsansvaret sitt på alvor, med opprettelsen av stillingen hun nå er ansatt i.

– Det at MUNCH er et museum for modernisme og samtidskunst gjør det jo også til en naturlig del av samfunnsoppdraget å ha særlig fokus på en så viktig del av kulturarven vår som det samiske er, og en så viktig del av nordisk modernisme og samtidskunst det er. Jeg er stolt av at MUNCH tar dette på alvor og iverksetter en konkret endring på dette feltet i norske kunstinstitusjoner.

Direktør Tone Hansen støtter Finbog, og mener det er helt naturlig for MUNCH å ha også dette perspektivet. Som et museum for modernisme og samtidskunst, med Edvard Munch i kjernen.

– Vi har som institusjon både muligheten og ansvaret for å løfte frem disse historiene, sier hun og avslutter:

– Det finnes mange kunstneriske praksiser som har vært underbelyst, og her kan vi – gjennom både forskningsarbeid og kuratering – bidra til å endre hvordan vi forstår kunst og samtid.

Emner


22. oktober 2021 åpnet MUNCH i en helt ny bygning ved Oslos sjøkant. Museet rommer den rikholdige gaven Edvard Munch (1863-1944) testamenterte til Oslo by, bestående av flere enn 26 000 kunstverk, i tillegg til litterære dagbøker og skrifter. Dette er verdens største samling av Edvard Munchs verk. MUNCH er således blant de største museene i verden viet en enkeltkunstner.

Med forankring i samlingene etter Edvard Munch og Rolf Stenersen, og med nåtiden som horisont, beveger MUNCH mennesker over hele verden. Edvard Munch var alltid i utvikling, åpen for impulser og markant til stede på kunstscenen, og han var villig til å bryte med forventninger. MUNCH er det samme: Vi utvikler oss og skaper nye innganger til de tre kunstneriske nedslagsfeltene våre, Edvard Munchs kunst, modernismen og samtidskunsten, på grunnlag av kunnskap og forskning. Vi er åpne for et mangfold av perspektiver og erfaringer, og er særlig bevisste på å inkludere unge stemmer. Vi er aktivt til stede både i det lokale og globale kunstfeltet, og skaper et trygt ytringsrom for kunstnere, publikum og ansatte.

MUNCH utfordrer ideer om hva et museum kan være, for at kunsten skal bli viktig og relevant for flere. Enten vi jobber med kjente eller ukjente, historiske eller nålevende kunstnere, knytter MUNCH an til nået og de spørsmålene som er aller viktigst for oss i dag. Slik er vi et museum for levende mennesker som puster og føler, lider og elsker, uavhengig av hvem de er og hvor de kommer fra.


Kontakter

  • Copy of Liisa-Rávná Finbog. Foto_Eirin Torgersen.jpg
    Copy of Liisa-Rávná Finbog. Foto_Eirin Torgersen.jpg
    Lisens:
    Bruk i media
    Filformat:
    .jpg
    Størrelse:
    4480 x 6720, 11.7 MB
    Last ned