Pressemelding -
KUNSTNER LAWRENCE ABU HAMDAN INNTAR MUNCH
Lawrence Abu Hamdan: Zifzafa
Utstilling
Plan 10
19.9.2025–4.1.2026
Den internasjonalt anerkjente kunstneren Lawrence Abu Hamdan inntar MUNCH med en kraftfull installasjon, som stiller spørsmål ved hvem som blir lidende under det grønne skiftet. I museets 10. etasje kan publikum selv oppleve hvordan lyden av 250 meter høye vindturbiner vil påvirke et lokalsamfunn på Golanhøydene.
– I kampen for det grønne skiftet ser vi stadig at makt og økonomiske interesser trumfer menneskerettigheter og lokal selvbestemmelse. Lawrence Abu Hamdan avdekker hvordan bærekraftige løsninger kan bli nye former for undertrykkelse, når de påtvinges marginaliserte grupper. Som kunstinstitusjon er det viktig at vi belyser dette, ved å spørre hvem som betaler prisen for fremtiden vi bygger, sier MUNCH-direktør Tone Hansen.
I 2023 brøt det ut protester på de okkuperte syriske Golanhøydene, mot planene om å bygge noen av verdens største landbaserte vindturbiner. Disse ville ifølge demonstrantene gjort det siste åpne landskapet i området uutholdelig for Jawlani-befolkningen, som har levd der under israelsk okkupasjon siden 1967.
Zifzafa – et gammelt arabisk ord som beskriver en vind som får alt til å riste – er både et dataspill og en installasjon. Lawrence Abu Hamdan ledsager deg gjennom spillet og lar deg oppleve effekten av de planlagte vindturbinene. Men dette er ikke det eneste spillet viser: det er også lagt inn over 40 feltopptak fra området på Golanhøydene. Slik fungerer verket ikke bare som et forvarsel, men også som et arkiv over lydene fra lokalsamfunnet som står i fare for å forsvinne.
Lawrence Abu Hamdan kommenterer: «Det har blitt større fokus på vind som et viktig alternativ til fossile energikilder og som en destruktiv konsekvens av den globale oppvarmingen. Slik blir vinden en agent i reorganiseringen av sosiale og politiske nettverk og territorier. Jeg håper at denne presentasjonen av Zifzafa i Norge vil gi muligheter for at det kan knyttes lydmessige forbindelser mellom dem som lever under okkupasjon i de syriske Golanhøydene og samiske reineiere som kjemper en lignende kamp for råderett over sine områder.»
Installasjonen består også av en video av saksofonisten Amr Mdah, som spiller Wind Ensemble fra balkongen på et lite hus 50 meter fra en planlagt vindturbin. De tre skjermene i Tilting at Windmills henter tittelen sin fra Don Quixote og utgjør en visuell fremstilling av hvordan den voldsomme støyen fra vindturbinene vil bre seg gjennom landskapet.
Utstillingen er kuratert av Tominga O’Donnell, seniorkurator og fagansvarlig for samtidskunst på MUNCH.
Kuratoressayet ligger på nettsiden til MUNCH på norsk, engelsk og nordsamisk.
Arrangementer i utstillingsperioden
19. september: Performance After SFX med Lawence Abu Hamdan, Adam Laschinger og Iain Stewart
20. september: Lawrence Abu Hamdan i samtale med kurator Tominga O’Donnell
8. oktober: Jearrat Biekkas / Å spørre vinden – samtale mellom Carmel Alabbasi og Emma Arnold samt Liisa-Rávná Finbog, kurator med urfolksperspektiv på MUNCH
Om performance 19.9 på MUNCH
After SFX er en performance av Lawrence Abu Hamdan, som tar utgangspunkt i undersøkelsene hans av forbrytelser og rettssaker der lyd har spilt en avgjørende rolle. I løpet av performancen manipulerer han objekter fra sitt Earwitness Inventory, en samling hverdagsgjenstander designet for å gjenskape lyder beskrevet av vitner til forbrytelser. After SFX er tidligere vist på MoMA i New York.
Under performancen forteller Abu Hamdan om sine møter med ulike «ørevitner», og vever sammen rettssaker, personlige minner og refleksjoner rundt språk, lytting og lydens politikk. Resultatet er det kunstneren selv omtaler som et «live lydessay»; en hybrid av foredrag, lydverk og performance. Ikke minst er det en dyptpløyende lyttesesjon som trekker publikum inn i det usikre terrenget mellom hukommelse og juss.
Performancen 19. september er et samarbeid med Ultima Oslo Contemporary Music Festival. Les mer her
Om kunstneren
Kunstneren Lawrence Abu Hamdan (f. 1985, Amman) har beskrevet seg selv som et «private ear» for dem som utsettes for overgrep av statsmakt, grupper eller organisasjoner, som palestinere som lider under Israels krigføring på Gazastripen, sivile som utsettes for maktmisbruk av lokalpolitiet i Paris og mennesker som tortureres i fengsler i Syria. Arbeidet hans har blitt presentert i form av rettsmedisinske rapporter, foredrag, performancer, filmer, publikasjoner og utstillinger over hele verden. Hamdan driver også forskergruppen earshot i London.
Lawrence Abu Hamdan ble tildelt Edvard Munch Art Award i 2019, som på det tidspunktet innebar en soloutstilling på MUNCH. Juryen var da enstemmig i sin vurdering av arbeidet til Lawrence Abu Hamdan, og la særlig vekt på originaliteten hans, fokuset på menneskerettigheter og de viktige politiske spørsmålene som løftes frem i kunstnerskapet hans.
Hamdan har hatt forskningsopphold og vært gjesteprofessor ved University of Chicago, the New School i New York og Johannes Gutenberg universitetet i Mainz. Prosjektene hans rundt lydens politiske og kulturelle kontekster har blitt vist på MoMA New York, MUAC Mexico, Tate Modern, Hammer Museum L.A. og Hamburger Banhnof i Berlin, samt ved biennalene i Sydney, Venezia, Gwangju, Sharjah og São Paulo. Verkene hans er innkjøpt av Reina Sofia, MoMA New York, Guggenheim, Hamburger Bahnhof, Van AbbeMuseum, Centre Pompidou og Tate Modern.
I tillegg til Edvard Munch Art Award, har Abu Hamdan mottatt flere internasjonale utmerkelser, blant annet Grand Prix ved Winterthur International Film Festival, Toronto Biennial Audience Award (2020), beste kortfilm på Rotterdam International Film Festival (2017) og Nam June Paik Award for new media (2016). Da han ble nominert til Turner-prisen i 2019 laget Hamdan og de andre nominerte kunstnerne, Helen Cammock, Oscar Murillo og Tai Shani, et midlertidig kollektiv slik at de kunne motta prisen sammen.
Bidragytere til Zifzafa:
Busher Kanj Abu Saleh, feltopptak Golan
Adam Laschinger, feltopptak Gaildorf, Tyskland
Fabio Cervi, video-og spilldesign
Caline Matar, oversettelse og lay-out
Haneen Ayoub, Shada Safadi og Youssef Safadi, megafonstemmer
Enyang Urbik, lydmiks og mastering
Earshot
I tillegg til MUNCH er Zifzafa støttet av Barakat Contemporary, Alserkal Arts Foundation, Festival d'Automne à Paris, CENTQUATRE-PARIS og L'Art Rue as part of Dream City 2025.
Spørsmål og svar:
Er dette et nytt verk?
Zifzafa er et nytt verk produsert for MUNCH, som bygger videre på bevismateriale som skulle brukes i rettsaken som menneskerettighetsorganisasjonen Al Marsad på Golanhøydene reiste mot energiselskapet Energix, som skal bygge vindturbinene i området. Mye av materialet er likevel vist tidligere i andre former, både i gallerier og som performance.
Kan jeg spille dataspillet?
Ja, dataspillet ligger tilgjengelig for nedlastning her: https://earshot.ngo/investigations/zifzafa
Hvordan simuleres lyden av vindturbinene?
I Gailsdorf i Tyskland har Earshot gjort feltopptak av l256 meter høye vindturbiner som ligner de som er planlagt på Golanhøydene. Opptakene ble gjort av Adam Laschinger, som også bidrar i performancen After SFX.
Hvilke andre kontekster viser Zifzafa til?
Verket viser også til utfordingene urbefolkningen i Tehuantepec i Mexico og samiske reineiere i Vesfn kommune i Nordland opplever som følge av vindkraftutbygging.
Hvilken betegnelse bruker dere på Golanhøydene?
MUNCH bruker «de okkuperte syriske Golanhøydene», som er en direkte oversettelse av «occupied Syrian Golan Heights», som brukes av FN; for eksempel i United Nations Security Resolution 497 (1981).
Når ble Golanhøydene okkupert?
Golanhøydene i Syria ble okkupert av Israel i juni 1967, under Seksdagerskrigen der Israel kjempet mot flere arabiske stater i Midtøsten, først og fremst Egypt, Jordan og Syria.
Hvor kan jeg lese mer om Golanhøydene?
Du finner mer Informasjon blant annet i The Untold Story of the Golan Heights – Occupation, Colonization and Jawlani Resistance (2023), redigert av Muna Dajani, Munir Fakher Eldin og Michael Mason, og i The Golan Heights: Political History, Settlement and Geography since 1949 (2013) av Yigal Kipnis.
Emner
22. oktober 2021 åpnet MUNCH i en helt ny bygning ved Oslos sjøkant. Museet rommer den rikholdige gaven Edvard Munch (1863-1944) testamenterte til Oslo by, bestående av flere enn 26 000 kunstverk, i tillegg til litterære dagbøker og skrifter. Dette er verdens største samling av Edvard Munchs verk. MUNCH er således blant de største museene i verden viet en enkeltkunstner.
Med forankring i samlingene etter Edvard Munch og Rolf Stenersen, og med nåtiden som horisont, beveger MUNCH mennesker over hele verden. Edvard Munch var alltid i utvikling, åpen for impulser og markant til stede på kunstscenen, og han var villig til å bryte med forventninger. MUNCH er det samme: Vi utvikler oss og skaper nye innganger til de tre kunstneriske nedslagsfeltene våre, Edvard Munchs kunst, modernismen og samtidskunsten, på grunnlag av kunnskap og forskning. Vi er åpne for et mangfold av perspektiver og erfaringer, og er særlig bevisste på å inkludere unge stemmer. Vi er aktivt til stede både i det lokale og globale kunstfeltet, og skaper et trygt ytringsrom for kunstnere, publikum og ansatte.
MUNCH utfordrer ideer om hva et museum kan være, for at kunsten skal bli viktig og relevant for flere. Enten vi jobber med kjente eller ukjente, historiske eller nålevende kunstnere, knytter MUNCH an til nået og de spørsmålene som er aller viktigst for oss i dag. Slik er vi et museum for levende mennesker som puster og føler, lider og elsker, uavhengig av hvem de er og hvor de kommer fra.
