Et utfordrende koronaår

2020 har vært et krevende år på Nationaltheatret, men også et år med kunstneriske seire og kommunikasjon med publikum på helt nye måter.

For en teaterinstitusjon, der selve kjernen består av det fysiske møtet mellom sal og scene, har 2020 vært et krevende år. Smitteverntiltak har ført til avlysninger av forestillinger, færre mennesker i salen, perioder med nedstengning og permittering av ansatte. Det har vært utfordrende både menneskelig, kunstnerisk, administrativt og økonomisk.

– Men et teater er per definisjon en kreativ virksomhet, og koronapandemien har også ført til nye måter å tenke på, der store og små teaterprosjekter har vært kommunisert digitalt. Vi har styrket det tverrfaglige samarbeidet på huset og har økt det digitale engasjementet hos publikum, sier Kristian Seltun, ny teatersjef ved Nationaltheatret.

Hanne Tømta, som inntil 1. januar 2021 var teatersjef, kan vise til flere kunstneriske seire:

– Reform 97, i Tyra Tønnessens regi, en forestilling om norsk skolehverdag, har engasjert – og vært så etterspurt at vi har satt inn mange ekstraforestillinger. Superkid, av og med Kingsford Siayor og SPKRBOX, er en dypt berørende historie om omsorgssvikt. Høstens tre Ibsenproduksjoner, Vildanden, Et dukkehjem og Fruen fra havet, ble alle kritikerrost og hadde et langt større publikumspotensial enn smittevernreglene tillot. Også Bertolt Brechts Den kaukasiske krittringen ble en suksess, blant publikum og kritikere, forteller Tømta.

Digital satsing og alternative formidlingsformer

Da teatret måtte stenge ned, sammen med resten av Norge, 12. mars 2020, satte Nationaltheatret seg et mål om at kommunikasjonen med publikum skulle opprettholdes, og at teatret skulle legge best mulig til rette for kunstnerisk aktivitet – på tross av de ytre begrensingene teatret måtte forholde seg til.

Dette er de viktigste alternative tiltakene som ble gjennomført, enten digitalt eller tilpasset smittevernreglene i 2020, i perioder med stengt teater eller begrenset publikumskapasitet:

• Den tradisjonsrike 17. mai-matineen på Nationaltheatret ble laget som en tv-produksjon, og formidlet gratis til publikum i hele Norge. Sett av ca. 3000.
• Filming og produksjon av forestillingene Vildanden, Et dukkehjem, Den fantastiske historien om den kjempestore pæra og Etter stillheten. De digitale teaterproduksjonene lanseres i 2021.
• Produksjon og direktestrømming av utdelingen av Den internasjonale Ibsenprisen, samt direktesending av forestillingen Holiday Sauce ... Pandemic! av prisvinner Taylor Mac, fra New York. Sendingen er sett av publikummere i 32 land.
• Dokumentarfilmen Ibsenfestivalen 30 år – en kjærlighetshistorie, av Emilie Beck, formidler festivalens betydning i sin 30 år lange historie. Lansert i desember 2020.
• Oppsøkende førjulsteater i barnehager i Oslo, med skuespiller og formidler. Sett av seks barnehagegrupper.
• Podkastteater av forestillingen Vi hjemløse, av tidligere husdramatiker Kathrine Nedrejord. Lanseres i 2021.
• Nationaltheatrets skuespillere presenterte tre digitale stafetter for publikum: Terje Vigen, Ønskediktet, samt opplesning av boka Lillebror og Knerten i Anne-Cath. Vestly-året 2020. Alt ble formidlet i sosiale medier og sett av om lag 29 000.
• Pæras hjemmekontor, en filmserie der skuespiller Per Christian Ellefsen, kjent som reporter i Pæras Gang, i forestillingen Den kjempestore pæra, tok med publikum på hverdagslige utfordringer under pandemien. Sett av 3900. 
• Podkastserien Vildanden – prosessen bak en forestilling av Kari Slaatsveen og Filt, om Hanne Tømtas sjefstid på Nationaltheatret og om Vildanden, hennes siste prosjekt som regisserende teatersjef. Hittil nedlastet ca. 2000 ganger.
• Digitale omvisninger i det gamle teaterbygget, i tillegg til tilrettelagte omvisninger under pandemien. 1350 har deltatt på fysiske omvisninger på teatret i 2020, om lag 2000 under forventet. 500 har sett digitale omvisninger.
• Direktestrømming av åtte salonger og frokostmøter, blant annet en debatt om kunstens vilkår under koronapandemien. Totalt sett av ca. 7000.

– Jeg er stolt over hva Nationaltheatret har fått til i 2020. Jeg tenker spesielt at 17. mai-matineen, der vi nådde ut til hele Norge, og en krevende direktesending med prisutdeling og teater fra New York i forbindelse med Den internasjonale Ibsenprisen, står igjen som milepæler. For fremtiden er teatret langt bedre rustet til å nå ut til publikum, også digitalt, selv om det er de levende menneskemøtene Nationaltheatret lever av, sier Tømta.

Hun presiserer at det derfor var vesentlig for Nationaltheatret å være forberedt og klare til å spille teater, så raskt myndighetene tillot det. Dette krevde god planlegging, både i forhold til det kunstneriske og i forhold til smittevern. De publikumsplassene teatret hadde til rådighet, ble raskt utsolgt. Teatret har hatt et vedvarende smittevernfokus gjennom året.

Tallenes tale

Tallens tale på Nationaltheatret i 2020 forteller at:

• Vi spilte 308 fysiske forestillinger for et publikum på nesten 60 000. Vi hadde planlagt 657 forestillinger og forventet et publikum på om lag 200 000. Til sammenligning var publikumstallet ca. 200 000 i 2019.
• Om lag 3000 publikummere opplevde fysiske formidlingsarrangementer. Forventet publikumstall var 32 000.
• Nationaltheatret har normalt 1170 publikumsplasser på alle fire scener. I perioden mellom 18. mai og 11. november, da teatret var åpent, men hadde restriksjoner på antall publikummere, var det 328 publikumsplasser tilgjengelig på teatret. Det betyr en seteutnyttelse på 28 prosent under tiden med restriksjoner.
• Billettinntektene var på 20,8 millioner kroner, en nedgang på 36,7 prosent fra 2019, og 33,6 prosent under budsjett. I tillegg har teatret tapt inntekter i form av salg i bar og salg av gavekort. Totalt har teatret tapt cirka 50 millioner kroner i egeninntekter.
• Nationaltheatret fikk 209,3 millioner kr i ordinær statsstøtte og 10,5 millioner kr i ekstrabevilgning, i kompensasjon for tapte egeninntekter fra Kulturdepartementet. For 2021 er det lagt inn ekstra midler for første halvår i tilskuddet til teatret.
• De fleste planlagte teaterproduksjoner kom til premiere, eller premieren ble utsatt eller fikk en annen form. 10 produksjoner hadde ordinær premiere i 2020. Seks premierer ble utsatt, men gjennomført eller er planlagt gjennomført. Seks produksjoner blir enten ikke realisert på grunn av koronakrisen, eller det finnes ingen konkrete planer for gjennomføring per nå. Teaterproduksjoner som ikke er gjennomført, er erstattet av flere spilte forestillinger av andre produksjoner.
• Seks planlagte gjestespill ble ikke realisert, Ibsenfestivalen ikke medregnet.

Måtte permittere ansatte

– Nationaltheatret har de seneste årene lykkes med å øke egeninntektene, og om lag 1/3 av finanseringen av teatret kommer fra dette. Da vi på Nationaltheatret i vår, under den første nedstengingen, fikk beskjed av Kulturdepartementet om å klare oss innenfor eksisterende budsjett, hadde vi ikke noe annet valg enn å permittere medarbeidere. Å permittere ansatte satt langt inne, og var uheldig, både for menneskene det gjaldt, for organisasjonen og for teatret i et samfunnsperspektiv. Men på dette tidspunktet visste vi lite om hva vi hadde i vente, det var svært krevende å planlegge, og økonomien var høyst usikker, sier Tømta.

14. april ble 258 medarbeidere permittert, helt eller delvis. Da Kulturdepartementet i juni kom med en ekstrabevilgning til teaterfeltet, snudde situasjonen, og ga teatret en forutsigbarhet som førte til at ansatte kunne komme tilbake til jobb – og at høstrepertoaret kunne gjennomføres, stort sett som planlagt.

– Sammenlignet med mange andre aktører i scenekunstfeltet, er Nationaltheatret en privilegert institusjon som kan nyte godt av statsstøtte, som normalt tilsvarer 2/3 av inntektene. Likevel var det helt avgjørende med ekstrabevilgninger fra Kulturdepartementet. Vi har tapt cirka 50 millioner kroner i 2020 og fått en ekstrabevilgning på 10,5 millioner. Det betyr at vi har måttet redusere kostnader ved å omprogrammere, permittere ansatte, redusere reisevirksomhet og royalty, forklarer Tømta.

Utfordringer i 2021

Også 2021 byr på utfordringer for Nationaltheatret. Det er fremdeles usikkert når publikum igjen kan fylle teatersalene – helt eller delvis.

Etter planen skal Nationaltheatret renoveres fra og med 2022 – og virksomheten flyttes ut fra hovedhuset på Johanne Dybwads plass i Oslo i løpet av høsten 2021. Det såkalte forprosjektet i planleggingsfasen går mot en avslutning, men Nationaltheatret venter fortsatt på en avklaring på hvor hovedscenen skal holde til i anleggsperioden. Høsten 2020 aksjonerte de ansatte for å få et svar fra kulturminister Abid Raja.

Avtroppende teatersjef Hanne Tømta hadde håpet på en mer avklart situasjon for teatrets fremtid nå når Kristian Seltun overtar styringen av Nationaltheatret.

– Seltun får utfordringer å bryne seg på, men han er en erfaren og dyktig teaterleder, han har en dedikert og engasjert stab i ryggen –i tillegg til et stort og entusiastisk publikum, fastslår Hanne Tømta.