Derfor vil matprisene øke i 2022 - og dette kan vi gjøre med det.

Prisene øker på tvers av hele forsyningskjeden for mat- og drikkevareprodusentene, og det er lite som tyder på at vi har nådd toppen. Norske medier har allerede i flere måneder skrevet om at de økte råvareprisene vil komme til å gi dyrere mat. Det vil ha direkte innvirkning på folks lommebok i 2022.

– Det er selvfølgelig veldig synd, men det er dessverre en uunngåelig konsekvens av at kostnadene har skutt i været, sier Ole Rahbek, nordisk innkjøpssjef i Nestlé. – Det er et voldsomt press på de globale verdikjedene, blant annet jordbruksprodukter. Det vil nok dessverre også ramme forbrukerne til neste år, og i Norge, sier Rahbek.

Også strømprisene har som kjent skutt i været det siste året, samtidig som prisen på gass har seksdoblet seg. Inflasjonen, altså det generelle prisnivået, påvirkes i stor grad av energiprisene, og økonomer følger disse indikatorene særlig tett.

Så hva er årsaken til de betydelige prisøkningene? Svaret er sammensatt, men to utfordringer utpeker seg: Covid-19 og ekstremvær.

Den første, og umiddelbart mest åpenbare, Covid-19, har påvirket praktisk talt alle deler av forsyningskjedene, fra leverandører til fabrikker, mangel på kapasitet innen transport og generelt høyt etterspørselstrykk fordi mange lands økonomier kjører på høygir igjen. I tillegg har også emballasjeprisene steget kraftig. Denne kombinasjonen av stigende priser og råvaremangel er en utfordrende cocktail.

Også blokaden i Suez-kanalen tidligere i år og containerskipet fra Evergreen som sto på tvers i den egyptiske kanalen skapte også kaos og lange køer, og påvirket hele verdenshandelen i flere måneder.

Og så har vi ekstremværet og klimaendringene. Ett eksempel er den ekstremt uvanlige kombinasjonen av frost og tørke som har rammet Brasils kaffeavlinger hardt i år.

– En av grunnene til at råvareprisene har steget så kraftig er de uvanlige værforholdene vi har observert de siste årene. Det er helt klart at vi må håndtere klimaendringene hvis vi vil redusere og aller helst eliminere utfordringene knyttet til råvaretilgangen. Nestlé har forpliktet seg til å halvere klimagassutslippene våre innen 2030 og nå netto null for den totale forsyningskjeden vår innen 2050. For å innfri dette vil det kreve en rekke tiltak som spenner fra regenerativt landbruk, justering av produktporteføljen vår, optimalisering av logistikk og å sikre at produksjonen vår er basert på 100% fornybar energi, for å nevne noen eksempler.

Det sier Ulla Luthasela, Nestlés nordiske bærekraftssjef.

Hun legger ikke skjul på at det absolutt nødvendige klimatiltakene også vil ha en pris, som på lengre sikt også kan gi høyere priser på mat- og drikkevarene man finner i butikkhyllen.

– Den grønne omstillingen vil koste mye, men kostnaden for å ikke gjøre noe nå, vil bli betydelig høyere, sier Luthasela.

Innkjøpssjef Ole Rahbek peker på at effektiv drift er avgjørende for å holde prisene på mat og drikke så lave som mulig fremover:

– Vi jobber hele tiden med å forenkle prosesser og harmonisere på tvers av land så mye som mulig. Det gjør at vi kan kjøpe større volumer gir samtidig økt fleksibilitet, som reduserer enhetskostnadene.

Så hva nå? Det er usikkert hvor lenge de høye prisene vil stå seg, men Nestlés eksperter har vanskelig for å se for seg betydelige prisfall det neste året. Hele forsyningskjeden rammes, og det vil nok dessverre også påvirke forbrukerne.

FNs klimapanel (IPCC) slo tidligere i år fast at klimaendringene kommer raskere, blir mer intense og rykker nærmere om vi ikke endrer kurs umiddelbart. Rapporten ble omtalt som «kode rød» for menneskeheten. For å bremse utviklingen er vi avhengig av tydelige forpliktelser og samarbeid på tvers av bransjer og sektorer, fra myndigheter og institusjoner. Her er Nestlé fast bestemt på å bidra. 

Les mer om Nestlés klimasatsing her.