Skip to main content

Koronaeffekt på luftkvalitet og klima - oppdatert 23. mars

Pressemelding   •   mar 20, 2020 10:35 CET

Svært få biler passerte E6 ved Ulven i Oslo i morgenrushet torsdag 19. mars kl. 07.45.

Når land stenger grensene går flytrafikken ned – og med hjemmekontor er det også færre biler på veiene. Siden fredag 13. mars har ulike koronatiltak ført til at utslipp fra transportsektoren har gått ned med med opptil 40 prosent, ifølge beregninger gjort på NILU.

– Fredag 13. mars viste tall fra Veivesenets automatiske trafikktellinger en trafikknedgang på rundt 20 prosent i morgenrushet på veiene ut og inn av Oslo samt i Oslo, sammenliknet med de tre fredagene før. Det førte til at eksos- og svevestøvutslippene gikk ned med 12-13 prosent, forklarer forsker Henrik Grythe ved NILUs avdeling for by og industri.

Utover denne uken har utslippene fortsatt å gå ned. På landsbasis har Grythe sett en nedgang i trafikk på nær 40 prosent.

Mindre trafikk kan bety mindre svevestøvforurensning
Våren er tradisjonelt svevestøvsesong. Svevestøv fra vei-, dekk- og bremseslitasje pluss strøsand og singel bygger seg opp gjennom hele vinteren, men holdes nede så lenge det er snø og is på bakken. Så fort det smelter og veibanen er tørr og bar, frigjøres støvet og kan virvles opp av forbipasserende biler. At det er færre biler på veiene vil altså bety mindre oppvirvling av svevestøv.

– Utfordringen er at færre biler på veiene kan føre til at folk kjører fortere, sier Grythe, – og det kan igjen føre til en større veistøvproduksjon og kraftigere oppvirvling. Samtidig har meteorologi så mye å si for luftkvaliteten at det ikke lar seg gjøre å direkte sammenlikne fra dag til dag. Vi trenger å overvåke utviklingen over tid for å kunne si noe sikkert om hvordan koronatiltakene har påvirket den lokale luftkvaliteten.

Mindre trafikk, færre fly og færre ferger gir lavere CO2-utslipp
For å beregne hva trafikknedgangen utgjør i reduserte utslipp har Grythe og kollegaene hans utviklet en egen utslippsmodell for veitrafikk. Den viser en utslippsreduksjon på rundt 65.000 tonn CO2 på landsbasis i perioden 13.-23. mars.

I tillegg til å se på utslipp fra biltrafikk har Henrik Grythe også sett på fly- og fergetrafikk i inn- og utland.

For å beregne CO2-utslipp fra internasjonal luftfart har han brukt den såkalte CORSIA-metoden (Carbon Offsetting and Reduction Scheme for International Aviation), utviklet av Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart. Disse beregningene viser at utslippene fra fly siden fredag 13. mars og fram til mandag 23. mars er redusert med ca. 104.000 tonn CO2.

– Reduksjonen kommer av kansellerte flygninger, sier Grythe, – men CO2-utslippene kan faktisk være enda lavere enn beregningene viser. CORSIA tar nemlig ikke høyde for at flyavgangene den siste tiden i snitt bare har hatt 40 % passasjerbelegg, mot 75 % normalt. Dermed er flyene lettere enn vanlig, og bruker mindre drivstoff per kilometer. 

– Siden flyrutene etter hvert er lagt ned eller forsvunnet ut av systemet vårt er det ikke så enkelt å vite hva som var den opprinnelige flyplanen, og dermed hvor mange flere fly som skulle reist hvor langt. Vi baserer beregningene på forventede flyruter og charter i tråd med aktivitetsnivået fram til 9. mars, sier han. 

Også fergetrafikken har gått ned, med lavere utslipp som resultat.

– Innenlandsfergene ser foreløpig ut til å gå tilnærmet normalt, sier Grythe, – men vi må følge med og se om økt hjemmekontorbruk og karantene vil ha noen betydning på sikt. Utenlandsfergene har allerede kansellert avganger i flere uker framover.  

Alt i alt ser det ut til at utslippene fra veitrafikk, fly og ferger er redusert med ca 40 prosent per dag. Dersom trafikken reduseres ytterligere de neste ukene og månedene vil utslippene synke tilsvarende.

Vil det vare?
Så lenge denne unntakstilstanden varer vil utendørs luftkvalitet være bedre enn den ville vært ved  vanlig aktivitet, ifølge Grythe. Det gjelder både for norske byer, men også på verdensbasis.

– Hva den totale effekten blir vet vi jo ikke før vi ser utslippsberegningene for hele 2020, sier han. – Når industri- og transportaktiviteten normaliseres vil utslippene også gå tilbake til slik de var før korona. Det blir også spennende å se om dette har hatt noen varig effekt på folks reisevaner – men det gjenstår å se.

NILU – Norsk institutt for luftforskning er en uavhengig stiftelse etablert i 1969.

NILU skal gjennom sin forskning øke forståelsen for prosesser og effekter knyttet til atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet og miljøgifter. På bakgrunn av forskningen leverer NILU integrerte tjenester og produkter innenfor analyse, overvåkning og rådgivning. NILU er opptatt av å opplyse og gi råd til samfunnet om klimaendringer og forurensning og konsekvensene av dette.

NILU har en sterk posisjon nasjonalt og internasjonalt, og er blant de ledende fagmiljøer i verden innenfor flere av sine fagfelt.

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Ved å sende inn kommentaren aksepterer du at dine personopplysninger behandles i samsvar med Mynewsdesks Personvernerklæring.