Gå videre til innhold
Svært få biler passerte E6 ved Ulven i Oslo i morgenrushet torsdag 19. mars kl. 07.45.
Svært få biler passerte E6 ved Ulven i Oslo i morgenrushet torsdag 19. mars kl. 07.45.

Pressemelding -

Koronaeffekt på luftkvalitet og klima - oppdatert 31. mars

Oppdatert 31. mars: Når land stenger grensene går flytrafikken ned – og med hjemmekontor er det også færre biler på veiene. Siden fredag 13. mars har ulike koronatiltak ført til at utslipp fra transportsektoren har gått ned med omtrent 15-20% for veitrafikk og 70-80% for flytrafikk, ifølge beregninger gjort på NILU.

– Fredag 13. mars viste tall fra Veivesenets automatiske trafikktellinger en trafikknedgang på rundt 20 prosent i morgenrushet på veiene ut og inn av Oslo samt i Oslo, sammenliknet med de tre fredagene før. Det førte til at eksos- og svevestøvutslippene gikk ned med 12-13 prosent, forklarer forsker Henrik Grythe ved NILUs avdeling for by og industri.

Siden den gang har utslippene fortsatt å gå ned. På landsbasis har Grythe sett en nedgang i personbiltrafikk på rundt 40 prosent. Den nedgangen ser ut til å holde seg, til tross for en svak oppgang i trafikken igjen de siste dagene er reduksjonen fortsatt rundt 30-35%.

Mindre trafikk kan bety mindre svevestøvforurensning
Våren er tradisjonelt svevestøvsesong. Svevestøv fra vei-, dekk- og bremseslitasje pluss strøsand og singel bygger seg opp gjennom hele vinteren, men holdes nede så lenge det er snø og is på bakken. Så fort det smelter og veibanen er tørr og bar, frigjøres støvet og kan virvles opp av forbipasserende biler. At det er færre biler på veiene vil altså bety mindre oppvirvling av svevestøv.

– Utfordringen er at færre biler på veiene kan føre til at folk kjører fortere, sier Grythe, – og det kan igjen føre til en større veistøvproduksjon og kraftigere oppvirvling. Samtidig har meteorologi så mye å si for luftkvaliteten at det ikke lar seg gjøre å direkte sammenlikne fra dag til dag. Vi trenger å overvåke utviklingen over tid for å kunne si noe sikkert om hvordan koronatiltakene har påvirket den lokale luftkvaliteten.

Mindre trafikk, færre fly og færre ferger gir lavere CO2-utslipp
For å beregne hva trafikknedgangen utgjør i reduserte utslipp har Grythe og kollegaene hans utviklet en egen utslippsmodell for veitrafikk. Den viser en utslippsreduksjon på rundt 108.000 tonn CO2 på landsbasis i perioden fra 13.-31. mars.

I tillegg til å se på utslipp fra biltrafikk har Henrik Grythe også sett på fly- og fergetrafikk i inn- og utland.

For å beregne CO2-utslipp fra internasjonal luftfart har han brukt den såkalte CORSIA-metoden (Carbon Offsetting and Reduction Scheme for International Aviation), utviklet av Den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart. Disse beregningene viser at utslippsreduksjonen fra fly siden fredag 13. mars og til i dag (tirsdag 31. mars) er estimert til 190.000 tonn CO2.

Øverste graf viser redusert mengde CO2 i tonn fra kansellerte flyavganger siden fredag 13. mars. De blå stolpene viser prosentvis kansellerte avganger/ankomster per dag, mens de gule viser antall avganger/ankomster per dag ved norske flyplasser. Figur: NILU

– Reduksjonen kommer av kansellerte flygninger, sier Grythe, – men CO2-utslippene kan faktisk være enda lavere enn beregningene viser. CORSIA tar nemlig ikke høyde for at flyavgangene den siste tiden i snitt bare har hatt 40 % passasjerbelegg, mot 75 % normalt. Dermed er flyene lettere enn vanlig, og bruker mindre drivstoff per kilometer. 

– Siden flyrutene etter hvert er lagt ned eller forsvunnet ut av systemet vårt er det ikke så enkelt å vite hva som var den opprinnelige flyplanen, og dermed hvor mange flere fly som skulle reist hvor langt. Vi baserer vår beregnede reduksjon på forskjellen i faktiske flyavganger og forventede flyruter og charter basert på aktivitetsnivået fram til 9. mars, sier han. 

Også fergetrafikken har gått ned, med lavere utslipp som resultat.

– Innenlandsfergene ser foreløpig ut til å gå tilnærmet normalt, sier Grythe, – men vi må følge med og se om økt hjemmekontorbruk og karantene vil ha noen betydning på sikt. Utenlandsfergene har allerede kansellert avganger i flere uker framover.  

Alt i alt ser det ut til at utslippene fra transportsektoren sett under ett er redusert med ca 40 prosent per dag. Dersom trafikken skulle gjenopptas som normalt igjen etter påske vil denne perioden ha bidratt til en nedgang på årlig utslipp på 3-5% for transportsektoren. Men det er vel etter hvert mye som tyder på at ting ikke umiddelbart vil falle tilbake til hva som var normalt i begynnelsen av mars.

Vil det vare?
Så lenge denne unntakstilstanden varer vil utendørs luftkvalitet være bedre enn den ville vært ved  vanlig aktivitet, ifølge Grythe. Det gjelder både for norske byer, men også på verdensbasis.

– Hva den totale effekten blir vet vi jo ikke før vi ser utslippsberegningene for hele 2020, sier han. – Når industri- og transportaktiviteten normaliseres vil utslippene også gå tilbake til slik de var før korona. Det blir også spennende å se om dette har hatt noen varig effekt på folks reisevaner – men det gjenstår å se.

Related links

Emner


NILU – Norsk institutt for luftforskning er en uavhengig stiftelse etablert i 1969.

NILU skal gjennom sin forskning øke forståelsen for prosesser og effekter knyttet til atmosfærens sammensetning, klimaendringer, luftkvalitet og miljøgifter. På bakgrunn av forskningen leverer NILU integrerte tjenester og produkter innenfor analyse, overvåkning og rådgivning. NILU er opptatt av å opplyse og gi råd til samfunnet om klimaendringer og forurensning og konsekvensene av dette.

NILU har en sterk posisjon nasjonalt og internasjonalt, og er blant de ledende fagmiljøer i verden innenfor flere av sine fagfelt.

Pressekontakt

Henrik Grythe

Henrik Grythe

Forsker 92448269
Christine Forsetlund Solbakken

Christine Forsetlund Solbakken

Pressekontakt Kommunikasjonssjef 63898077

Relatert materiale

Relaterte nyheter