Ozonhullet er på vei mot Norge

For tiden er det et uvanlig stort hull i ozonlaget over Arktis. I forrige uke befant det seg over nordlige Canada og Grønland, nå beveger det seg mot Skandinavia. Atmosfæreforskerne på NILU – Norsk institutt for luftforskning antar ozonhullet kommer inn over Norge tirsdag 31. mars.

– Nå kommer det arktiske ozonhullet på besøk til oss i Skandinavia, forteller seniorforsker Georg H. Hansen ved NILUs avdeling for atmosfære og klima. – Fra tirsdag av vil vi ha nokså lave ozonverdier over store deler av landet, muligens unntatt de sørøstlige delene av landet. Hvis du er et sted med både fint vær og mye snø er det viktig å smøre seg godt med solkrem, ellers kan du fort bli solbrent.

Fra 31. mars til 3. april vil hullet stort sett ligge over Nord-Skandinavia, men fra og med 3. april kommer det  innover Vestlandet og dekke det aller meste av landet. Hvis varselet holder stikk, kommer ozonhullet til å trekke seg tilbake nordover igjen fra 7. april.  

Slik varsler NASA/GSFC at ozonhullet kan være plassert 4. og 6. april, i ca. 19-20 km høyde over bakken. Kilde: NASA/Goddard Space Flight Center

Svært lave ozonverdier for årstiden
Hansens kollega Ann Mari Fjæraa bekrefter dette.

– Lørdag 29. mars i år var ozonverdiene målt ved NILUs måleinstrument for totalozon i Ny-Ålesund nede på ca. 250 DU, mot nærmere 450 DU i fjor. De siste dagene ser vi at nedgangen har fortsatt, forteller Fjæraa. – Mandag 31. mars viste målingene fra Ny-Ålesund kun 229 DU. Normalen for denne tiden av året ligger på mellom 370 og 430 Dobson-enheter, så ozonverdiene i Ny-Ålesund er veldig lave nå.

For å kunne se hva disse lave verdiene kommer av, trenger forskerne vertikale profiler av ozonfordelingen gjennom atmosfæren. Disse måles ved hjelp av ozonsonder, der et ozonmåleinstrument samt meteorologiske sensorer plasseres på en ballong som slippes fra bakken og stiger opp til 30 km høyde. Alternativt kan man måle ozonfordelingen med en såkalt lidar (lysradar).

Begge instrumenttyper fantes i Norge frem til ca. 2010, men så måtte målingene avsluttes på grunn av kutt i bevilgningene. De eneste ozonsondemålingene som i dag utføres på norsk territorium gjøres ved det tyske Alfred-Wegener-instituttets (AWI) stasjon i Ny-Ålesund. AWI jobber med en detaljert analyse av disse og andre ozonsondemålinger i Arktis, og det vil bli spennende å se hvilket omfang ozonnedbrytingen i år har hatt.

Mindre ozon – mer UV-stråling
Ozon er en gass som er naturlig til stede i jordas atmosfære. Ozonet fordeler seg oppover i atmosfæren, med ca 10% i den delen som er nærmest jorden (troposfæren, fra jordoverflaten og ca. 15 km opp), og de resterende 90% i stratosfæren. Stratosfæren begynner der troposfæren slutter, og strekker seg ca. 50 kilometer opp fra bakken. Til sammen kalles dette ozonlaget, og det dekker hele jordkloden i varierende tykkelser og beskytter oss mot skadelig ultrafiolett stråling fra sola. Det er jordas solkrem.

– Den globale solbeskyttelsen fungerer slik at sollys med en bølgelengde mellom 290 og 320 nanometer absorberes av ozonlaget, sier seniorforsker Tove Svendby. – Dette spekteret av solstråling opp til 320 nanometer kalles UV-B, og det er denne strålingen som gjør at vi blir solbrent. Det er også denne strålingen solkremen vi kjøper i butikken primært beskytter oss mot.

Selv om ozonlaget er litt tynt for tiden, er det likevel trygt å bevege seg utendørs. Nyt vårsola, men nyt den med måte, og husk solkrem hvis du er på fjellet eller skal være lenge ute.