Nyhet -

Urbane problemer for gråmåkene

Den bromerte flammehemmeren deka-BDE er mange ganger høyere i urbane gråmåker enn det som er rapportert i måker fra mer avsidesliggende strøk.

Indre Oslofjord, som er den delen av Oslofjorden som er nord for det omkring 1 km smale Drøbaksundet, er et innelukket fjordområde oppdelt i flere basseng adskilt med terskler. Utslipp av næringssalter og miljøgifter til fjorden vil kunne medføre uønskede effekter.

Stor belastning

- Dette er påvirkninger som stadig er aktuelle, blant annet fordi områdene rundt Indre Oslofjord har hatt og ventes å få en betydelig befolkningsøkning i fremtiden med de økede tilførslene som dette vil kunne medføre, sier Anders Ruus, forsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og førsteforfatter av den ferske rapporten «Environmental Contaminants in an Urban Fjord».

>> Les også: Noen trives i det kalde badevannet

"Miljøgifter i en Urban Fjord" er et program i regi av Miljødirektoratet som har som mål om å undersøke tilførsler av miljøgifter fra et tett befolket område - og studere hvordan disse påvirker et fjordsystem. Programmet ble startet opp i 2013. Konsentrasjonene av et stort antall kjemiske parametere er i denne undersøkelsen uttrykt i målbare størrelser.

(Foto: Harald B. Borchgrevink, NIVA)

Forhøyede konsentrasjoner

- Generelt var konsentrasjonene av de ulike stoffene omtrent som tidligere observert, sier Ruus.

- Samtidig, for de stoffene hvor det finnes kvalitetsstandarder å relatere til, observerte vi forhøyede konsentrasjoner av oktylfenol, TBT og enkelte metaller i sedimenter, samt forhøyede konsentrasjoner av enkelte metaller i blåskjell og overflatevann.

>> Les også: Miljøgifter påvirker fremdeles hvor fort norske barn vokser

Miljøgifter i måker

Ruus trekker videre frem at den bromerte flammehemmeren deka-BDE er mange ganger høyere i urbane gråmåker enn det som nylig er rapportert i måker fra mer avsidesliggende strøk.

Bromerte flammehemmere transporteres over store avstander med hav- og luftstrømmer, blir værende i miljøet i lang tid, kan oppkonsentreres i næringskjeden og er giftige. Deka-BDE kan gi skade på nervesystemet og tas opp i organismer. Stoffet kan brytes ned til mer giftige og bioakkumulerende forbindelser, for eksempel okta-BDE.

Miljødirektoratet har sammen med det europeiske kjemikaliebyrået ECHA fremmet et forslag om å forby deka-BDE i EU, og jobber for et globalt forbud i FN-regi.

Siloksaner og PFAS

Urban Fjord-rapporten viser også at gråmåker som beiter høyt i næringskjeden inneholder høyere nivåer av siloksanforbindelsen D5 (decamethylcyclopentasiloxane), bromerte flammehemmere (PBDE-forbindelser) og PFAS-forbindelser, enn måker som beiter lavere i næringskjeden. Det samme gjelder for PCB og kvikksølv.

Siloksaner er en gruppe stoffer som er mye brukt innen kosmetikk, men også i rengjøringsmidler, impregneringsmidler, elektronikk og andre produkter. Norske forskere har påvist at siloksaner bioakkumulerer, som vil si at de hoper seg opp i næringskjeden.

>> Les mer: Bekreftet at miljøgift hoper seg opp i fisk

Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS-er) har unike vann- og fettavvisende egenskaper og brukes for eksempel i slipp-belegg på kokekar og i pustende vanntett materiale. PFAS-er er tungt nedbrytbare og enkelte typer av disse forbindelsene er påvist i relativt høye nivåer i miljøprøver.

Lavere DDE-nivå i urbane egg

Nedbrytningsprodukt av pesticidmiddelet DDT, det såkalte p,p’-dichlorodiphenyl-dichloroethylene (p,p’-DDE), ble det funnet lavere nivåer av i gråmåkeegg samlet i det urbane området, enn det nylig er rapportert om i egg fra utkantstrøk langs kysten.

p,p’-DDE er et nedbrytningsprodukt av pesticidmidlet 1,1,1-trichloro-2,2-bis(4-chlorophenyl) ethane (DDT), som i dag er forbudt over store deler av verden, men fortsatt tillates benyttet i malariakontroll.

Til bruk i reguleringer

Intensjonen med Urban Fjord-programmet er at funn og data skal brukes i internasjonale miljøgiftreguleringer, som REACH og Stockholmkonvensjonen.

Dessuten skal programmet frembringe data som vil være til hjelp i å gjennomføre kravene i Vanndirektivet i forbindelse med statlig basisovervåking.

Programmet ønsker også å identifisere kilder og sluk for miljøgifter i fjordsystemer - "skjebnen" til miljøgifter i en fjord - og utforme målrettede tiltak.

-Rapporten fungerer som verdifull dokumentasjon av konsentrasjonene av disse kjemikaliene i ulike deler av det marine økosystemet i Indre Oslofjord, avslutter Anders Ruus.

>> Les hele rapporten: Environmental Contaminants in an Urban Fjord. Overvåkingsrapport, Miljødirektoratet 2015

Related links

Emner

  • Vann, havmiljø

Kategorier

  • forskning
  • by
  • miljø
  • måker
  • oslofjorden
  • miljøgifter

Kontakter

Relatert innhold

  • Er det storleiken som tel? Stor torsk har meir kvikksølv

    ​Dei siste tretti åra har konsentrasjonen av kvikksølv auka i torsken i Oslofjorden, jamvel om utsleppa av miljøgifta er reduserte. Samstundes er òg gjennomsnittstorsken forskarane har teke prøvar av frå fjorden vorten større. Er dei auka kvikksølvnivåa rett og slett eit resultat av at torsken har vakse?