Gå videre til innhold
Høy risiko for å bli spist kan påvirke livssyklusen hos nøkkelarten raudåte. Bildet viser en voksen hann (øverst) og en hunn (nederst). Foto: Kristina Øie Kvile
Høy risiko for å bli spist kan påvirke livssyklusen hos nøkkelarten raudåte. Bildet viser en voksen hann (øverst) og en hunn (nederst). Foto: Kristina Øie Kvile

Pressemelding -

Hoppekreps blir raskere voksen når livet står på spill

Et av havets mest tallrike dyr er både viktig fiskemat og bidrar til å lagre karbon. Nå viser ny forskning at hoppekrepsen raudåte endrer utvikling når det er stor fare for å bli spist. 

En raudåte (Calanus finmarchicus) alene ser kanskje ikke så imponerende ut. Men den lille hoppekrepsen på 2-3 mm er en av de mest tallrike artene på jorden.

- De er så mange at man kan se dem fra satellitter. Siden de er røde, oppdages de som røde felt i havet, sier Kristina Øie Kvile. Hun er marinbiolog ved NIVA og har forsket på hva som påvirker raudåtas utvikling.

Går i dvale på dypet

Raudåte er en veldig viktig del av økosystemene i Nord-Atlanteren, Norskehavet og Barentshavet. Den er nemlig mat for fiskearter som sild, lodde og larvene til torsk og hyse.

Som flere andre dyr på våre nordlige breddegrader, har raudåta tilpasset seg sesongvariasjonen i mattilgang ved å gå i vinterdvale.

Om våren og sommeren spiser den mikroplankton (bittesmå alger og dyr) i de øvre vannmassene. Energien fra maten lagres i fett som raudåta tærer på gjennom vinteren. Da går den inn i en slags dvaletilstand nede på havdypet.

Fettlageret gjør raudåta til en ekstra energirik matbit for andre dyr i havet. 

- Vi ville finne ut om høyt predasjonstrykk, altså at det er stor fare for å bli spist, gjør at raduåta går raskere i dvale. Men det viste seg å ikke stemme, sier Kvile.

I stedet fant de ut noe annet: Raudåter som trodde det var mange fisker i vannet, ble raskere voksne.

Raudåtene (copepod på engelsk) ble delt i fire grupper. De fikk enten mye eller lite mat, og to av gruppene ble i tillegg utsatt for lukten av rovfisk (figur fra forskningsartikkelen)

Endrer utvikling

For å undersøke dette, delte forskerne de små dyrene inn i fire ulike grupper i til sammen 12 store tanker. For å få raudåtene til å tro at det var mange rovdyr i nærheten, pumpet forskerne inn vann med fiskelukt fra et akvarium med rognkjeks-yngel.

I tillegg til at noen av raudåtene ble utsatt for fiskelukt, fikk de ulik mengde mat. Deretter observerte forskerne raudåtenes utvikling. Etter to uker var det tydelig forskjell på gruppene.

Blant dem som levde i vann med fiskelukt, var en større andel raudåter blitt voksne.

- Raudåtene som ble utsatt for fiskelukt utviklet seg raskere, men de ble både mindre og mindre fettrike. Det tyder på at frykten for å bli spist påvirker hvordan raudåten investerer energi i vekst og utvikling, forklarer Kristina Øie Kvile.


For å simulere fare for rovdyr, hadde marinbiolog Kristina Øie Kvile rognkjeks-yngel i en egen tank og fôret dem med raudåte. Vann fra denne tanken ble filtrert og pumpet inn i de tankene der raudåte ble utsatt for fiskelukt (Privat foto).

Funnet er viktig fordi det viser at ikke bare mattilgang og temperatur, men også predasjonstrykk kan forklare hvorfor størrelse og livssyklus hos raudåte varierer mellom områder.

- Mange organismer reagerer på rovdyr ved å utvikle seg raskere slik at de rekker å reprodusere seg før de blir spist. Men det har ikke blitt vist på raudåte før, sier Kvile. 

Kan ha klimaeffekt

Studien, som er publisert i tidsskriftet Ecology, viser også mulige effekter av klimaendringer på den viktige raudåta. Varmere hav gjør at flere fisker flytter seg nordover, og flere rovdyr kan altså påvirke krepsdyrets livssyklus.

Kvile håper funnene kan brukes til å bedre forutsi hvordan økosystemene vil utvikle seg i fremtiden.

I tillegg til å være populær fiskemat, gjør de omega-3-rike fettreservene raudåta attraktiv for både helsekostindustrien og fiskeoppdrettsnæringen.

Raudåta har også en annen viktig funksjon: Når den bygger opp fettlageret om sommeren, lagrer den samtidig karbon. I dvalen skilles karbonet ut igjen på opptil 1000 meters dyp.

Det betyr at den lille hoppekrepsen effektivt bidrar til å lagre co2 som ellers kunne sluppet ut i atmosfæren, nede på havdypet.

- Raudåta går aktivt ned med karbonet. Den bidrar med karbonlagring på dyphavet tilsvarende alt av dødt organisk materiale som synker passivt ned. Derfor kan det ha stor effekt at de utvikler seg annerledes eller lagrer mindre fett, sier Kvile.

Raudåtas fettlager er synlig som en lang «pose» i den gjennomsiktige kroppen. Studien viste at individer som fikk mye mat og ikke var eksponert for lukten av rovfisk (a), ble størst og hadde mest fett på kroppen. De som fikk lite mat og var utsatt for fiskelukt (d), ble små og fett-fattige. Individene som fikk mye mat, men ble utsatt for fiskelukt (b), eller fikk lite mat men slapp fiskelukt (c), hadde middels størrelse og fettlager.Raudåtas fettlager er synlig som en lang «pose» i den gjennomsiktige kroppen. Studien viste at individer som fikk mye mat og ikke var eksponert for lukten av rovfisk (a), ble størst og hadde mest fett på kroppen. De som fikk lite mat og var utsatt for fiskelukt (d), ble små og fett-fattige. Individene som fikk mye mat, men ble utsatt for fiskelukt (b), eller fikk lite mat men slapp fiskelukt (c), hadde middels størrelse og fettlager.


Referanse: Kristina Øie Kvile, Dag Altin, Lotte Thommesen og Josefin Titelman: Predation risk alters life history strategies in an oceanic copepod. Ecology, 2020. 

Artikkelen er også publisert på forskning.no: Hoppekrepsen blir raskere voksen når livet står på spill

Related links

Emner

Tags

Regions


Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål. NIVAs hovedkontor ligger i Forskningsparken i Oslo. Vi har også fire regionavdelinger i Grimstad, Bergen, Hamar og København, samt en fullskala forskningsstasjon i Oslofjorden.

Pressekontakt

Gunnar Omsted

Gunnar Omsted

Pressekontakt Seniorrådgiver, Medier og formidling Pressekontakt 93654386