Gå videre til innhold
Vannhenting innimellom isflakene i fjorden (foto: Malene Vågen Dimmen/NIVA)
Vannhenting innimellom isflakene i fjorden (foto: Malene Vågen Dimmen/NIVA)

Pressemelding -

Kaldt vintertokt i Oslofjorden med mye is

Årets første tokt gikk i en vinterlig Oslofjord med lave lufttemperaturer, rolig sjø og mye is. Toktet varte i fem dager fra 8.-11. februar og ble kombinert med prøvetaking til overvåkingsprogrammene i Indre Oslofjord og i Skagerrak (ØKOKYST). Til tross for at det var mye is i indre områder, så var overflatevannet uvanlig varmt. Derfor bør folk være forsiktig med å gå på isen.

Fagrådet for Ytre Oslofjord og Miljødirektoratet finansierer en omfattende miljøovervåking av Oslofjorden. Som før var det Universitet i Oslo sitt forskingsfartøy «Trygve Braarud» som sto for transporten under dette toktet.

Starten gikk mandag morgen fra Fredrikstad. Derfra var det kort vei til toktets første stasjon I-4 Kallera. Det ble imidlertid raskt klart at is kom til å bli et hinder denne runden. «Braarud» fikk prøvd seg som isbryter i flere tilfeller, men innover Iddefjorden var det bråstopp. NIVAs forskerteam kom seg så langt som til ytterst i Ringdalsfjorden, men der satt tjukk is en stopper for videre seilas. 

Til tross for is gikk turen innom Ø-1 Leira, I-1 Ramsø, S-9 Haslau, BO-1 Bolærne og SP-1 Sponvika denne første dagen, i tillegg til I-4 Kallera. Stasjonene MO-2 Kippenes, ID-2 Iddefjorden, ID-1 Skysskafferen, SKJ-1 Skjebergkilen og D-2 og D-3 i Drammensfjorden måtte gis tapt til isen. Stasjon S-9 og R-5 ble tatt litt lenger ute enn vanlig, pga. is.

Dag to startet med den noe beryktede ØKOKYST-stasjonen OF-1 Torbjørnsskjær (også betegnet som VT3). Heldigvis var det nordavind og lite bølgeskvulp ved dette besøket. Bare stor sol og god stemning. Med den mest omfattende stasjonen unnagjort kunne NIVA-forskerne fornøyd krysse over til vestsiden av fjorden til Jomfruland. Derfra gikk seilasen videre til de to ØKOKYST-stasjonene VT66 Håøyfjord og VT67 Langesundsfjorden før dagen ble avrundet med BC-1 Frierfjorden, og deretter til kai i Brevik.

Vintertokt Oslofjorden februar 2021 Iddefjorden is

Figur 2. Braarud gjorde en heroisk innsats som isbryter, men måtte til slutt gi tapt mot Iddefjord-isen (foto: Malene Vågen Dimmen).

God sikt
Den tredje dagen ble det tatt prøver og målinger i Larviksfjorden, Sandefjordfjorden, Bolærne og Krokstadfjorden. Det var ikke mulig å komme inn til stasjonen i Tønsberg, de to stasjonene i Drammensfjorden og i Mossesundet.

Stasjonen i Sandefjordfjorden har blitt flyttet sørover hvor en finner de største dybdene i vannforekomsten. Den nye stasjonen SF-3 ligger rett ved den lille knausen Kvernberget som er et kjennemerke for innseilingen til Sandefjord.Sikten var god i mesteparten av fjorden, med blå til blågrønn farge på vannet. I Krokstadfjorden var sikten noe dårligere enn i de øvrige områdene med siktdyp på 4,6 m, og fargen var mer grålig. De områdene som skilte seg tydeligst ut var Ringdalsfjorden (R-5) med 2 m siktdyp og rødbrun farge og i Glommas utløp (I-4) med siktdyp på 1,6 m og brun farge.

På vestsiden av fjorden, slik som i Sandefjord, og i områder påvirket av ferskvannstilførsel, var overflatevannet kaldt. Som vist i figur 3 (se vedlegg) er det et kaldt lag i overflaten, mens det ligger varmere vann lenger ned. I Sandefjord var temperaturen over 8 °C på 20 m dyp. Det var også kaldt i overflaten ved Jomfruland, med temperatur på 0,6 °C. Dette kalde vannet skyldes nedkjøling fra den kalde lufta som ligger over.

Varmt overflatevann
Men det kalde overflatevannet spesielt på vestsiden av fjorden var unntaket. I størsteparten av fjorden var overflatevannet mye varmere enn forventet. Overflatetemperaturen lå mellom 5 og 8 °C. I Sponvika ved innløpet til Iddefjordsystemet var temperaturen i 1 m dyp hele 8,7 °C. Overflatetemperaturen er vist til venstre i figur 4 (se vedlegg).

Det varme vannet, spesielt på vestsiden og innover i fjordsystemet, tyder på at det har strømmet opp varmt vann fra dypere lag. Dette kan forklares ved at de stabile vindene fra nord-nordøstlig retning drar med seg det kalde overflatevannet vekk fra kysten. Dette kompenseres av vannbevegelser inn mot kysten i dypere lag, som resulterer i at laget med varmere vann løftes opp til overflaten.

NB! Det er verdt å merke seg at på stasjon S-9 i Singlefjorden hvor det var is (se bildet i Figur 1) var temperaturen under isen 7,5 °C. Derfor påpekes det at folk bør være forsiktig når de går på isen.

Emner

Kategorier

Regions


Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål. NIVAs hovedkontor ligger i Forskningsparken i Oslo. Vi har også fire regionavdelinger i Grimstad, Bergen, Hamar og København, samt en fullskala forskningsstasjon i Oslofjorden.

Pressekontakt

Gunnar Omsted

Gunnar Omsted

Pressekontakt Seniorrådgiver, Medier og formidling Pressekontakt 93654386

Caroline Enge

Pressekontakt Forskningsassistent, seksjon for vann og samfunn Kommunikasjon, forskning +4745447990

Forskning for en bærekraftig framtid

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål. Vår forskerkompetanse kjennetegnes av en solid faglig bredde, og spisskompetanse innen mange viktige områder. Vi kombinerer forskning, overvåkning, utredning, problemløsning og rådgivning, og arbeider på tvers av fagområder.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Økernveien 94
0579 Oslo
Norge