Mikroplast funnet i 4 av 5 undersøkte nordiske muslingarter

Et omfattende nordisk forskningsprosjekt har sett på mikroplast i marine muslingarter fra totalt hundre ulike steder over hele Norden. Studien viser at mikroplast tas opp i 4 av de 5 undersøkte muslingartene, og at det er store geografiske forskjeller i mikroplastens distribusjonsmønster.

Det går frem i den ferske rapporten «Microplastics in marine bivalves from the Nordic environment», som er utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på bestilling fra Miljødirektoratet. Samarbeidspartnere fra alle nordiske land deltok i studien, inkludert Akvaplan-niva på norsk side. Prosjektet er finansiert av Nordisk Ministerråd.

– Studien er den første i sitt slag som har analysert et så stort antall prøver fra et så stort geografisk område med så god analysekvalitet, sier prosjektleder Norman Green i NIVA.

Resultatene viser stor variasjon i hvilke partikkeltyper som ble funnet. Forskerne fant plastfiber og plastfragmenter, så vel som gummilignende partikler. Mange forskjellige partikkeltyper tyder på at det er flere kilder og forskjellige transportveier til det marine miljøet. Blant polymertypene fant forskerne blant annet polyetylen, polypropylen, polyacrylat, polyvinylklorid, polydimetylsiloxan og epoxyplastikk, i tillegg til polymerer som er kjent som tilsetningsstoffer til syntetiske gummiprodukter.

Muslinger som indikatorarter

Utgangspunktet for studien var å undersøke forekomst av mikroplast i marint miljø i Norden, samt å kartlegge kilder til mikroplast i muslinger. I tillegg ønsket forskerne å undersøke på hvilken måte muslinger kan være egnet for å overvåke mikroplast.

– Våre funn tyder på at tre muslingarter kan være særlig egnet som indikatorarter for å overvåke mikroplast i det nordiske havmiljøet: blåskjell (Mytilus spp.) i mesteparten av kystområdene i Norden, østersjømusling (Limecola balthica) i Østersjøen og Abra nitida langs deler av norskekysten og Nordsjøen, sier Green.

Mest i urbane områder

Studien viser at skjell og muslinger fra urbane områder og havneområder inneholder mest mikroplast. På Grønland, Svalbard og Færøyene fant man ikke mikroplast over deteksjonsgrensen i prøvene. Dette skyldes trolig det relativt begrensede prøvematerialet fra disse stedene. Det ble funnet høyest innhold av mikroplast i Oslofjorden og Oslo indre havn (Færder og Akershuskaia).

Referanse

Bråte, I.L.N., Hurley, Ra., Lusher, A., Buenaventura, N., Halsband, C., Green, N., (2020): Microplastics in marine bivalves from the Nordic environment. Norwegian Environment Agency publication series M-1629|2020. Nordic Council of Ministers, TemaNord report TN2020:504.

Relatert informasjon:

NIVA har en stor faggruppe som jobber med mikroplast og plastavfall både nasjonalt og internasjonalt, og har en rekke publikasjoner og rapporter på området. For mer informasjon relatert til dette tema, se blant annet:

Amy Lusher, Inger Lise Nerland Bråte, Rachel Hurley, Karine Iversen and Marianne Olsen (2017): Testing of methodology for measuring microplastics in blue mussels (Mytilus spp) and sediments, and recommendations for future monitoring of microplastics(R & D-project). NIVA-rapport 7209-2017.

Li, Jiana; Lusher, Amy L; Rotchell, Jeanette M.; Deudero, Salud; Turra, Alexander; Bråte, Inger Lise N; Sun, Chengjun; Hossain, M. Shahadat; Li, Qipei; Kolandhasamy, Prabhu; Shi, Huahong (2019): Using mussel as a global bioindicator of coastal microplastic pollution. Environmental Pollution. 2019, 244, 522-533.