Ting du skulle ønske du ikke visste om rotter

I visse tilfeller gjennom historien, har imidlertid problemer med rotter eskalert til epidemier av alvorlige sykdommer, og i visse deler av verden ser vi at dette problemet nå ser ut til å gjenta seg i vår tid.

Alvorlige sykdommer forårsaket av gnagere

Gnagere er bærere av flere typer sykdommer. Noen er fatale, mens andre forårsaker symptomer som utslett og problemer med fordøyelsen. Sykdommene kan spre seg til mennesker via rottebitt og kloremerker fra dyrene, forurenset mat, møbler, luft og lopper eller midd som har vært på gnagerne.

En del av sykdommene som overføres er:

• HPS (Hantavirus Pulmonary Syndrome) . En dødelig sykdom som kan spre seg via avføringen til infiserte gnagere (mus og rotter). Mennesker kan bli smittet ved å puste inn infisert luft, eller komme i kontakt med avføringen. Personlig hygiene og lukkede feller er de beste rådene for å forhindre smitte. Ved bruk av feller bør munnbeskyttelse og engangshansker benyttes.
• Flekktyfus. En global sykdom som kan smitte via lopper fra rotter. I varmere strøk er rotter bærere av flekktyfus hele året, og i sommerhalvåret fins dette over hele verden. Beboere og besøkende i havneområder er spesielt utsatt for smitte.
• Rottebittfeber. En bakteriell sykdom som smitter via rottebitt, kloremerker fra rotte eller væske som er forurenset av rotters avføring.
• Salmonellasmitte. En sykdom som overføres til mennesker via infisere matvarer - spesielt egg og fjærfe. Salmonella forårsaker diaré, oppkast, kvalme og fordøyelsesbesvær. Barn og eldre er spesielt utsatt, og får man ikke får nødvendig antibiotika kan sykdommen være dødelig.
• Leptospirose. Smitten rammer både mennesker og dyr. Leptospirose assosieres med feber, hodepine, oppkast, utslett, fordøyelsesproblemer, gulsott, blodskutte øyne og andre symptomer. Ubehandlede tilfeller kan føre til hjernehinnebetennelse, åndedrettsproblemer, nyre eller leversvikt, og i ekstreme tilfeller dødsfall.
• Eosinofil Meningitt. Kjennetegnet av betennelse i hjernen og ryggmembranen. Denne livstruende sykdommen kan opptas ved orm fra rotter som penetrerer huden.

For å unngå at denne typen sykdommer spres, er det i første rekke avgjørende å sikre hjemmet mot rotter i huset. Ettersom skadedyr kan komme seg inn gjennom hull på størrelse med en liten mynt, bør alle slike hull i grunnmur og vegger forsegles om du kjenner til forekomster av skadedyr i området. Videre er det viktig å sikre at all mat er lagret sikkert og at det ikke ligger matrester rundt som kan tiltrekke seg dyrene.
Et naturlig spørmål å stille seg er hva dyrene spiser før man gir seg i kast med å fange dem. Rotter er altetende skapninger som konsumerer omlag 28 gram mat daglig. Den typiske dietten er korn, insekter, fugleegg, kjøtt og vann. Mus er i motsetning typiske planteetere og spiser mest korn, havre, frukt og frø.

Om du lurer på hva vitsen er med å gå nøye til verks med å redusere bestanden av gnagere og forhindre mus og rotter i huset, vil vi her fortelle deg om en del ting du skulle ønske du ikke visste om rotter.

Historisk dødelige sykdommer forårsaket av gnagere og rotter

Byllepest er den dødeligste epidemien man vet er forårsaket av rotter, og har hatt 3 betydelige utbrudd siden middelalderen. Dette er en smittsom sykdom som kan overføres til mennesker forårsaket av Yersinia pestis; en bakterie som tilhører familien enterobakterier. Pesten smitter mennesker fra lopper som oppholder seg på gnagerne. Omtrent 2 av 3 infiserte individer har gjennom tidene dødd i løpet av 4 dager etter de har blitt smittet.

Det første kjente utbruddet pesten er registrert i perioden 482-565 da keiser Justinian I hersket i Bysantin, og er kjent som Justantins pest. Pesten brøt ut i datidens Konstantinopel våren 542 og spredde seg fra havn til havn, derfra videre til Middelhavet via Italia og Hellas. Utbruddet kom som en følge av skipslaster med luksusvarer til og fra Egypt, iverksatt av keiser Justinian. Han ble også selv smittet av pest. I den Bysantiske hovedstaden regner man med at opp til 5000 inbyggere døde daglig av pesten, som til slutt førte til at nærmere 25 millioner mennesker mistet livet.

Det historisk mest fatale utbruddet av pesten kom i den senere middelalderen og er kjent som svartedauden. Svartedauden antas å ha tatt livet av omlag ⅓-del av hele Europas befolkning i perioden 1346 til 1353. Pesten skal ha oppstått i det sentrale Asia og spredd seg videre til Europa via handelsruten kjent som “silkeveien”. Etter sigende skal pesten ha startet under et Mongolsk angrep på Italienske handelsmenn som var uvitende om at de hadde blitt smittet under sin vei tilbake mot Europa. Disse spredde pesten videre via havnebyer de var innom langs sortehavet, og derfra til Europa ved at store folkegrupper flyktet fra en infisert by til en annen.

I hundreårene etter fikk pesten flere begrensede lokale utbrudd;

• 1647 i den spanske byen Sevilla
• 1665-1666 i London
• 1679 i Wien
• 1708-1712 i Baltikum

Det siste kjente utbruddet i Europa som følge av svartedauden skjedde 1720 i Marseille, Frankrike.

Det tredje store utbruddet hadde sitt utspring i Sentralasia år 1855 ved Yunanprovinsen i Kina, hvor den holdt seg lokalt i flere år. I 1894 spredde pest seg plutselig som ild i tørt gress fra Canton til Hong Kong, der den henholdsvis drepte 60 000 og 100 000 mennesker i løpet av et par uker. Frem til 1896 hadde pesten spredd seg til India, der den tok livet av hele 12,5 millioner innbyggere i de påfølgende tre tiår.

Ved århundrets slutt tok også pesten sjøveien til Hawaii. I bryggene langs Chinatown i Ohau, strømmet horder av rotter med pestbefengte lopper inn på øya. Raskt etter begynte de lokale på øya å føle seg dårlige, hvilket førte til at lokale myndigheter brant ned en rekke bygninger i et forsøk på å stoppe gnagerne i å spre seg videre. Disse brannene førte til at omlag 4000 lokale innbyggere ble hjemløse.

Etter 1900 og de påfølgende 25 årene ble 12 utbrudd registrert i Australia. Offisielt hevdes det at pesten eksisterte helt frem til 1959, da smitteraten falt til under 200 registrert tilfeller i året.

Rotteplager i vår tid

I de senere år har antallet infiserte rotter økt i noen av verdens største byer. Dette er delvis en følge av problemer i den globale økonomien, som har ført til flere forlatte bygninger i urbane strøk. Svermer av rotter, som potensielt bærer med seg dødelige sykdommer og infiserte insekter, har vært ansvarlige for strømbrudd, infisert mat og i enkelte tilfeller død.

London har lenge vært rottenes paradis, hvor store mengder rotter kommer i land via skip langs kaiene ved Themsen. Etter 1912 har problemene eskalert som en bieffekt av anleggsbygg i forbindelse med OL og økonomisk lavkonjunktur blant innbyggerne. Som følge av dette har rotter invadert bygninger i hopetall. Dette har i sin tur ledet til et økt formeringspotensial. I følge vitner har populasjonen gnagere i London vokst kraftigere enn normalt, der individer på det doble av den normale størrelsen har blitt observert. I Norge ble det fanget en rotte på mellom 1,5 og 2 kilo, som målte hele 50 cm fra snuten til halen og er det største registrerte tilfellet her i Norge som er registrert i nyere tid.

Langs kanalen i Paris vokste rottebestanden til omlag 8 millioner i 2008, hvilket tilsvarer omtrent 4 ganger byens befolkning. Problemet kom såpass ut av kontroll at myndighetene i Paris krevde at innbyggerne måtte ta ansvar og bidra i kampen mot rottene. Under parolen “Le Smash” ble lokale innbyggere oppfordret til å sette opp feller, legge ut gift, rydde bort matsøppel og forsegle potensielle innganger i bygg der rottene kan komme inn. Alt som et løft i en felles innsats for å bli kvitt problemet.
I USA har urban rotteinvasjon ledet til noen forferdelig tragiske historier. New Orleans, som lenge har vært et mekka for gnagere, har hatt opp til halsen med rotteproblemer siden orkanen Katrina herjet over byen. Her ledet et rotteangrep til det tragiske dødsfallet for en tre måneder gammel baby.

Større nordlige byer i USA, som Boston, Chicago og New York rangerer også som noen av de værste rottebyene. I Boston fører den økonomiske nedgangen til at byen ikke har nok penger til å sette i gang tiltak som på 90-tallet, da byen iverksatte en formidabel kampanje for å utrydde rotter. Her har ufullførte bygg som følge av nedgangstidene, og opphopning av søppel har blitt beskyldt for å være årsaker til det økende problemet.

Økningen av rotteproblemer langs fortau har heldigvis blitt redusert av forbedrede fangstredskaper. Feller til profesjonell bruk, eksempelvis “Rat Zapper Ultra Rat Trap”, og en elektronisk rottefelle “Electric Rat Trap” fra Victor. Disse fellene er batteridrevne og kan ta livet av så mye som 50 - 60 rotter før batteriene må skiftes, hvilket gjør kampen mer effektiv.

Gjentakelser av pestutbrudd i nyere tid

I 1994 registrerte man et utbrudd av byllepest i India, som i visse områder ble omtalt som lungebetennelse. Utbruddet skjedde i områdene Gujarat, Karnataka, Madmya Pradesh, Maharashtra, New Delhi, og Uttar Pradesh. Pesten varte fra 26 august til 18 oktober 1994 og smittet 693 innbyggere anført av det man trodde var tilfeldige utbrudd av influensa i Surat, og eskalerte kort tid etter til 10 dødsfall i et begrenset befolket område. Pesten sendte mer enn 50 mennesker til sykehus og ledet til den største migrasjon av folk (300 000 mennesker) internt i India siden landet fikk sin uavhengighet i 1947. Panikk utbredte seg i takt med dødstallene sammen med mistanker om at drikkevannet var kontaminert. Dette ledet videre til et midlertidig reiseforbud for Indiske innbyggere til omliggende land. Til slutt endte utbruddet med 52 registrerte dødsfall.

I desember 2013 slo pesten til igjen Madagaskar by, der 20 mennesker ble rapportert døde som følge av sykdommen. Sykdommen ble antatt å ha startet i byens fengselsystem. Konsekvensen ble et statskupp som førte til kaos og nedsatt levestandard hos befolkningen. Analytikere har hevdet at fengslene i Madagaskar by huser øyas populasjon av loppebefengte rotter. Med så mye som 3000 fanger vil et utbrudd ikke kunne kontrolleres fra å nå mennesker på utsiden. Denne situasjonen oppsto omlag ett år etter at 60 liv gikk tapt, i det som har blitt betegnet som Madagaskars mest dødelige møte med pest i nyere tid. I det store og det hele har utbrudd forekommet med noen års mellomrom siden den livsfarlige bakterien infiserte øya i 1898, bortsett fra i tidsrommet 1920 til 1990-tallet da ingen tilfeller ble registrert.

Tidlig i 2013 ble en tenåring fra Kirgistan offer for pesten i det som ble beskrevet som nasjonens første dødsfall som følge av byllepest på tre tiår.

I nåtid skades avlinger kontinuerlig av gnagere og skader den globale økonomien. Behovet for å bekjempe store forekomster av gnagere er like viktig som det noensinne har vært. Heldigvis leder selskaper som Victor veien i denne kampen ved bruk av innovative fangstmetoder som hjelper oss med bekjempelse av skadedyr.