Hvem skal eie matjorda?

Det blir ikke mer mat av å gi kapitalkreftene fri tilgang til oppkjøp av matjorda.

De nye regjeringspartiene stadfester i sitt program at norsk landbruk skal ha kostnadseffektiv matproduksjon som hovedformål. Bondelaget er positive til at regjeringen vil ha en høyest mulig selvforsyning av mat.

Norge trenger et sterkt jordvern
I dag utgjør matjord kun 3 prosent av det norske landarealet og mye av matjorda ligger rundt raskt voksende tettbygde strøk. Årlig bygges det ned ca. 10 000 dekar med matjord i Norge, noe som tilsvarer 1550 fotballbaner. I regjeringserklæringen skriver FrP og Høyre at de ønsker å «ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov».

- Landbruk er en biologisk produksjon. Skal den enkelte bonde produsere mer mat, er vi avhengig av et sterkt jordvern og driveplikt. Regjeringserklæringen er altfor svak på disse punktene, sier 2. nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud.

Pengepungen vinner
Gårder i vakre naturomgivelser og matjord er ofte under press fra andre aktører som ønsker å bruke arealene til andre formål, for eksempel til fritidsboliger eller for å få jaktrettigheter. Spesielt gjelder det i sentrale områder av Norge. Flatmark med god tilgang til transportnettet er veldig attraktiv for de som ønsker å bygge boliger, butikker og andre næringsbygg.

- Eiendomsmeglere er tydelige på at prisen på landbrukseiendommer, særlig i sentrale strøk, vil stige kraftig dersom de nye regjeringspartienes forslag om å oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll blir gjennomført. Allerede nå oppfordres det til eiendomsspekulering i finansmediene, sier Skallerud.

- Konsekvensen er at de som ønsker å produsere mat, taper i konkurransen om arealene, sier hun. 

Slår inn åpne dører
Som bakgrunn for disse endringene nevner Høyre og FrP at leiejordsandelen i norsk jordbruk er høy. For å komme dette i møte har dagens regjering allerede vedtatt en oppmykning av delingsforbudet og innskrenkninger av odelsretten. Endringene i jordloven slo inn fra 1. juli i år og i odelsloven slår de inn 1. januar 2014. Norges Bondelag har støttet disse endringene.

Nå blir det også lettere å skille ut eiendom til boliger i bygder hvor fraflytting er et problem.

- Her er det ikke behov for å slå inn åpne dører. Dersom konsesjonsloven, boplikten, driveplikt og prisreguleringene oppheves og jordvernet svekkes ytterligere, vil det resultere i at pengesterke selskaper og privatpersoner uten ambisjoner om å produsere mat, kan kjøpe opp landbrukseiendommer i konkurranse med den aktive matprodusenten. Dette vil svekke norsk matproduksjon og øke leiejordsandelen, avslutter Skallerud.

Kontaktpersoner:
Brita Skallerud, 2. nestleder i Norges Bondelag
Mobil: 924 57 780
e-post: brita@online.no

Lise Boeck Jakobsen, kommunikasjonssjef
Telefon: 22 05 45 28
e-post: Lise.Boeck.Jakobsen@bondelaget.no

www.bondelaget.no

Fakta om jordvern:Jordvern er beskyttelse av dyrket og dyrkbar jord, altså matjord.
Matjord utgjør 3 prosent av det norske landarealet. Ytterligere 2 prosent kan dyrkes opp, men egner seg ikke til korn. Matjord er til alle praktiske formål en ikke-fornybar ressurs, siden det tar tusenvis av år før ny jord dannes. Årlig bygges det ned ca. 10 000 dekar med matjord i Norge, noe som tilsvarer 1550 fotballbaner. God matjord ligger ofte ved tette bebyggelser hvor presset er størst til å omregulere dem til industri og næringsbygg, boliger, hoteller og veier, siden det er billigere enn å finne andre nærliggende steder. I dag sikrer Jordlovens §9 at dyrkbar jord ikke skal gjøres uegnet til fremtidig jordbruksproduksjon.

Fakta om jorddeling:
Jordlovens §12 hindrer at en jordbrukseiendom kan stykkes opp og selges som tomter til boliger og andre formål uten godkjenning fra staten. Etter en endring i år kan noe jord fradeles, dersom det ikke går ut over jordbruksproduksjonen eller dersom det er viktig for bosettingen i området.

Bo- og driveplikt og prisregulering:
Boplikt og driveplikten sørger for at dyrket mark blir drevet slik at den ikke forfaller og blir lagt brakk. Bo- og driveplikten er forankret i jordloven, konsesjonsloven og odelsloven. Jordlovens §8 krever at jordbruksareal skal drives, leies ut til noen som kan drive det, eller at eieren planter skog på området. Konsesjonslovens §5 sørger for at den som erverver større jord- og skogbrukseiendommer, må bo på stedet i minst fem år. Konsesjonslovens §9 er ment å sikre en forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Etter odelslovens kapittel 7 er det 5 års bo- og driveplikt ved overtagelse av eiendom på odel, og 10 års bo- og driveplikt ved overtagelse etter reglene om odelsløsning.