Norsk matproduksjon virker stabiliserende på norsk økonomi

Resolusjon fra Representantskapet i Norges Bondelag i forkant av jordbruksoppgjøret 2016:

Norsk økonomi preges av økt usikkerhet og stigende arbeidsledighet. Fastlandsnæringene må styrkes. Norsk landbruk og matindustri er vår største landbaserte verdikjede. Vi er konjunkturuavhengige og stabiliserer norsk økonomi. Næringene i bioøkonomien har stort potensial for økt verdiskaping, og vi forventer derfor at regjeringen griper muligheten og satser offensivt på norsk landbruk gjennom årets jordbruksoppgjør. Dette er viktig for å øke selvforsyningsgraden.

Et samlet Storting vil øke norsk matproduksjon. Da må alt areal tas i bruk, vi må satse på god agronomi og virkemidlene må sikre et mangfold av små og store bruk i hele landet. Årets jordbruksoppgjør må prioritere små og mellomstore bruk. Representantskapet i Norges Bondelag krever at budsjettmidlene økes og målrettes gjennom å:

• styrke strukturen i areal- og husdyrtilskuddene
• etablere driftsvansketilskudd

Økonomien i melk- og storfekjøttproduksjon er avgjørende i distriktslandbruket. Det er også her arealnedgangen er størst. Virkemidler med strukturinnretning treffer distriktslandbruket godt.I tillegg må fraktordningene styrkes.

Målprisene må økes innenfor handlingsrommet av importvernet og sikre volumet.

Det er klimasmart å øke norsk matproduksjon. Norsk storfekjøttproduksjon slipper ut halvparten så mye klimagasser som det globale gjennomsnittet, og vi kan redusere utslippene ytterligere. Tiltakene må være kunnskapsbaserte, treffsikre og lønnsomme for bonden. Det må derfor etableres en plattform for langsiktig samarbeid om klimatiltak mellom landbruket og myndighetene. Godt drenert jord er et viktig klimatiltak, dreneringstilskuddet må økes og innrettes slik at det gir ønsket effekt.

Kanaliseringspolitikken er viktig for den geografiske produksjonsfordelingen.

• Arealnedgangen i kornproduksjonen må snus. Kornøkonomien må styrkes slik at korn produseres der det er naturgitte forutsetninger for det.
• Norsk storfekjøttproduksjon må økes. Det må satses både på kombinert melk- og kjøttproduksjon, og ammeku. Dette er særlig viktig for å utnytte de marginale grasområdene.

Markedsmulighetene for frukt, bær, grønnsaker, og potet må utnyttes. Det samme gjelder for økologiske produkter.

Representantskapet i Norges Bondelag krever en særskilt budsjettbevilgning i form av en flerårig investeringspakke. Dette er fornuftig motkonjunkturpolitikk som vil gi umiddelbar effekt. Det er stort behov for å fornye driftsapparatet. Virkemidlene må særlig rettes inn mot små og mellomstore bruk og tilpasses areal- og ressursgrunnlaget på det enkelte bruk. Satsingen er nødvendig blant annet for å sikre en smidig overgang til løsdriftskravet i 2024. Det er store investeringsbehov i kornproduksjon, frukt og grønt. Regjeringen må iverksette sin varslede fondsordning for å øke investeringsevnen.

Gode inntektsmuligheter og velferdsordninger er avgjørende for at ungdom skal velge landbruk. Inntektsgapet til andre grupper må reduseres. Like viktig er fordelingen av inntektsveksten slik at vi sikrer et mangfold av små og store bruk i hele landet. Dette er avgjørende for å oppfylle Stortingets vedtak om økt norsk matproduksjon.

Norge trenger mer grønn verdiskaping og effektive klimatiltak. Norge trenger bonden.

Kontakt: Kommunikasjonssjef Lise Boeck Jakobsen tlf. 975 99 866