Gå videre til innhold
Arkivfoto: Fra da lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes og lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff leverte kravet til statens forhandlingsleder Viil Søyland.
Arkivfoto: Fra da lederen i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes og lederen i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff leverte kravet til statens forhandlingsleder Viil Søyland.

Pressemelding -

Stor avstand til bønder og realiteter

– Tilbudet fra regjeringa anerkjenner ikke alvoret i den økonomiske situasjonen i landbruket, sier Bartnes og mener tilbudet er urovekkende lavt.

Staten la i dag fram sitt tilbud i jordbruksoppgjøret. Det er et svar på jordbrukets krav om å øke inntektsmulighetene, redusere inntektsgapet til andre grupper og sørge for nødvendige investeringer.

– Tilbudet vitner om stor avstand til hvordan bøndene har det og hva som skal til for å drive matproduksjon framover. Det virker ikke som om regjeringa forstår den store uroen i næringa, sier Bartnes.

Statens tilbud til bøndene er på 962 millioner kroner, mens jordbrukets krav var 2,1 milliarder.

– I kravet ber vi om et kraftig inntektsløft, og det blir ikke svart ut. Tilbudet reflekterer ikke det økonomiske alvoret, reduserer ikke inntektsavstanden til andre grupper, og er for svakt til å skape framtidstro i landbruket, sier Bartnes.

I kravet løfter jordbruket inntektsnivået til alle bønder, samtidig som vi prioriterer små og mellomstore bruk for å sikre mangfoldet i landbruket. – Tilbudet viser ikke interesse for å nærme seg jordbruket på dette punktet, og vil føre til fortsatt færre og større bruk. Da går vi glipp av verdifulle ressurser til matproduksjon i bygdene, sier Bartnes.

Ingen ekstra investeringsmidler

Jordbrukets krav legger opp til en flerårig investeringspakke, for å møte kravet om løsdrift for alle storfe fra 2034. Regjeringa møter ikke dette, og har ikke satt av ekstra midler til investeringer i fjøs.

– Tilbudet har ikke tatt inn over seg hvor stort behovet for investeringer i melk- og storfefjøs er. I realiteten vil dette være en nedbygging av små og mellomstore bruk, slår Bartnes fast.

Jordbruket vil nå gå igjennom tilbudet og bestemme om det er grunnlag for å gå i forhandlinger eller ikke.

– Nå skal vi lese dokumentet nøye, og melde tilbake til staten om det er grunnlag for forhandlinger. Det er framtida til norsk landbruk det står om, sier Bartnes.

Fakta: dette er jordbruksforhandlingene

  • Jordbruksforhandlingene er den årlige forhandlingen mellom bondeorganisasjonene og staten.
  • Jordbruksoppgjøret 2021 er det 71. i rekken.
  • Det forhandles om hvordan de økonomiske mulighetene for bonden skal være det kommende året.
  • Avtalen skal sørge for at målene Stortinget har satt for norsk matproduksjon blir oppfylt.
  • Jordbruksavtalen bestemmer hvilken pris bonden skal få på råvarene sine, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket og hvordan disse pengene skal fordeles.
  • Forhandlingene skal være ferdig 15. mai. 

Kontaktpersoner:

Lars Petter Bartnes, leder av jordbrukets forhandlingsutvalg og leder i Norges Bondelag, tlf 900 84 576

Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag, telefon 412 75 230

Bodhild Fjelltveit, 2. nestleder i Norges Bondelag, telefon 909 85 932

Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag, telefon 975 08 901

Guro Bjørnstad Heimly, kommunikasjonsrådgiver, telefon 975 06 055

Emner

Kategorier


Norges Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for landbruket og synliggjøre landbrukets betydning for samfunnet. Bondelaget er partipolitisk uavhengig og den ledende organisasjonen for næringspolitikk og service i landbruket. Med over 61.000 medlemmer, om lag 500 lokallag, 13 fylkeslag, gode politiske kontakter og høy faglig kompetanse er vi en sterk organisasjon.

Kontakter