Ber om årlig bredbånd-milliard: Tøffe tak på bygda uten nett

Karoline Storflor driver Melkebua på Kilnes gård. Hennes arbeidsplass er en av seks på gården. – Vi får det til, men det er fryktelig tungt å skape arbeidsplasser uten bredbånd.

Karoline Storflor er en av 500.000 nordmenn som ikke har bredbånd. Det koster henne dyrt hver eneste dag.

– Det rammer salget vårt. I tillegg mister kundene ofte kontakten med banken. Da må vi løse det manuelt. Det betyr at vi ikke får til effektiv drift. Her må vi i stedet gjøre mye manuelt arbeid som ikke er produktivt eller verdiskapende, sier gründeren i Sona i Stjørdal kommune.

Karoline Storflors gårdsbutikk Melkebua er en av tre næringsvirksomheter på Kilnes gård, som hun driver sammen med mannen. Kilnes gård er en av 240.000 bostedsadresser uten det IKT-Norge kaller god digital infrastruktur.

Næring og demokrati

– Utbygging av bredbånd går for sakte. Statens bidrag er for lite for å sette fart på utbyggingen, sier adm. direktør Øyvind Husby i IKT-Norge.

I 2019 ble Karoline Storflor kåret til Årets bygdekvinne. Hun er melkebonde, gründer, butikkdriver og sitter i kommunestyret i Stjørdal. Også privat rammes hun og familien dramatisk av manglende bredbånd.

– På kommunestyremøtene som under korona-pandemien stort sett har vært digitale, mister jeg forbindelsen flere ganger i løpet av møtene. Chat må jeg skru av og ingen andre i familien kan være på internett så lenge kommunestyremøtene pågår, sier Storflor.

I Stjørdal er Ivar Vigdenes (Sp) ordfører. I år er det 15 år siden de første husstandene i kommunen hans fikk fibernett.

– Utbyggingen går for sakte. Alle må sikres like muligheter til å delta i lokaldemokratiet og få lik tilgang på offentlige tjenester og morgendagens helsetjenester, sier Vigdenes.

Krever årlig milliard

Norges Bygdekvinnelag og IKT-Norge står sammen bak kravet om en årlig milliard øremerket til bredbåndsutbygging.

– I år bidrar staten med 300 millioner kroner for å sikre utbygging i områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag gjennom toppfinansiering. Om det nivået videreføres, vil utbyggingen i beste fall være fullført i 2030, sier Husby.

Bygdekvinnelaget er utålmodig. Bygdekvinnene vil ha en raskere utbygging.

– God infrastruktur er avgjørende for å gi like muligheter i hele landet. Her er det ingen tid å miste. Det handler om politisk vilje, sier generalsekretær Cesilie Aurbakken og leder Jorun Henriksen.

Aurbakken minner om at samferdselsbudsjettet total er på over 80 milliarder.

– Vi trenger en milliard årlig i fem år for å sikre alle like muligheter, sier hun.

IKT-Norge står bak beregningen.

Støttes av Sp-ordfører

– Bredbåndsutbygging er uten tvil det mest effektive virkemiddelet for å lykkes i distriktspolitikken, sier Husby.

På ordførerkontoret i Stjørdal støtter Vigdenes kravet fra Bygdekvinnelaget og IKT-Norge.

– Jeg er glad for at regjeringen i Hurdalsplattformen varsler økt satsing. Vi må få fram grunnleggende infrastruktur til alle, på linje med strømforsyning. Regjeringens ambisjon bør være å fullføre utbyggingen i hele landet innenfor stortingsperioden, sier Vigdenes.

– Fibernett bør ses på som like naturlig som strømnett. Alle husstander må ha strøm og fiber. Det handler om demokrati, like rettigheter og muligheter for å bo, skape og leve i hele landet, sier Storflor.

– Godt bredbånd er avgjørende for bosetting og arbeidsplasser. Derfor må det settes større fart på utbygging, sier Aurbakken og Henriksen.