Gå videre til innhold
– Vi vil ha FN-vedtak om innføring av skolemat basert på lokal produksjon av mat, sier generalsekretær Cesilie Aurbakken og leder Jorun Henriksen.
– Vi vil ha FN-vedtak om innføring av skolemat basert på lokal produksjon av mat, sier generalsekretær Cesilie Aurbakken og leder Jorun Henriksen.

Pressemelding -

Gratis skolemat på FN-toppmøte


Gratis skolemat er en kampsak for bygdekvinner i Norge. Nå reiser de saken for FN-toppmøtet i New York.

Norges Bygdekvinnelag står ikke alene. Bak forslaget om gratis skolemat for alle barn i hele verden står også Utviklingsfondet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Spire.

– Vi vil ha FN-vedtak om innføring av skolemat basert på lokal produksjon av mat. Vi ønsker ikke å åpne et nytt gigantmarked for verdens største industriaktører, sier generalsekretær Cesilie Aurbakken og leder Jorun Henriksen.

23. september åpner FNs generalsekretær António Guterres det første toppmøtet om verdens matsystemer i New York. Bakgrunnen for møtet er dramatisk. Sult og underernæring er på fremmarsj. 820 millioner i verden er sultrammet som resultat av konflikter, klimaendringer og økonomiske tilbakeslag.

Også i Norge krever Norges Bygdekvinnelag gratis skolemat. Det kravet kan gå i oppfyllelse i høst. Partiene Ap, SV, Rødt og MDG går alle til valg på gratis skolemat.

– Vi trenger ordninger som treffer alle. God næring gir god læring. Slik kan vi bidra til en best mulig fremtid for våre barn, sier Aurbakken og Henriksen.

Norge er et rikt land. Økonomi har vært brukt som argument mot innføring av gratis skolemat. Ordningen vil koste penger.

– Det dreier seg om barns fremtid. Se på Guatemala. Det er ikke et rikt land, men de har tatt seg råd til å innføre retten til skolemat for alle landets barn. Det ble lovfestet i 2017. Det er et løft for folkehelsa, er sosialt utjevnende og gir bedre forutsetninger for læring for alle, sier Aurbakken og Henriksen.

I Guatemala sier loven at familiejordbruket skal prioriteres ved innkjøp av skolemat.

– Det er bærekraftig. Ordning med skolemat kan også være et løft for bruk av lokale råvarer og lokal matkultur, sier Aurbakken og Henriksen.

Emner

Kategorier


Bygdekvinnelaget er en pådriver for levende bygder. Vi kjemper for likestilling, folkehelse og et aktivt og inkluderende lokalmiljø. Vi har virket siden 1917. Vi har 12.000 medlemmer, 430 lokallag og 17 fylkeslag.

Kontakter

Cesilie Aurbakken

Cesilie Aurbakken

Pressekontakt Generalsekretær 970 86 879
Helle Cecilie Berger

Helle Cecilie Berger

Pressekontakt Kommunikasjonsrådgiver og redaktør 901 258 45
Jorun Henriksen

Jorun Henriksen

Pressekontakt Styreleder 901 74 887

Relatert innhold

Bygdekvinnelaget – møteplass for aktive kvinner

Bygdekvinnelaget er en pådriver for levende bygder. Vi kjemper for likestilling, folkehelse og et aktivt og inkluderende lokalmiljø. Vår historie spores tilbake til 1917. Vi har 11.000 medlemmer i 430 lokallag og 17 fylkeslag.