Jordvern og skolemat avgjøres i høstens lokalvalg

Jordvern og skolemat er de viktigste sakene for bygdekvinnene i årets lokalvalg. – Kommunestyrene avgjør disse sakene, sier Jorun Henriksen i Norges Bygdekvinnelag.

Jorun Henriksen er styreleder i Norges Bygdekvinnelag. Hun leder 11.000 bygdekvinner i 430 lokallag. De jobber for gode liv i levende bygder, likestilling, inkludering, mangfold, mat og miljø. I den politiske plattformen til den frivillige organisasjonen som er partipolitisk nøytral, er jordvern og skolemat to viktige saker.

To sentrale saker

Styret i Norges Bygdekvinnelag har pekt på to saker hvor kommunestyrene sitter på de aller største nøklene.

– Vi vil styrke det nasjonale jordvernet. Nedbygging av matjord må stoppes. Avgjørelsen ligger i praksis hos kommunestyrene. Det er lokalpolitikerne som avgjør om matjord omdisponeres, eller altså bygges ned til fordel for nye veier, boliger, næringsbygg eller skoler og aldershjem, sier Henriksen.

– På samme måte kan kommunestyrene vedta å innføre et gratis skolemåltid for alle elevene i sin kommune, som vi har jobbet målbevisst for å innføre siden Stortingsvalget i 2019, sier hun.

Arealplanen

Kommunene reviderer og fornyer arealplanene hvert fjerde år. De nye kommunestyrene som velges i september, skal alle revidere arealplanen i egen kommune.

– Det betyr at politikere som velges inn i landets kommunestyrer i september, kommer til å avgjøre hvor mye matjord som kan bli omdisponert de neste fire årene. Derfor har vi det som en av de to viktigste sakene vi jobber med i årets lokalvalg land og strand rundt, sier Henriksen.

Skolemåltid

I Hurdalsplattformen har regjeringen Støre sagt at den "gravis vil innføre et daglig, sunt og enkelt skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolene, med frihet for skolene til å organisere dette selv".

– Vi har lenge etterlyst en nasjonal plan for den gradvise innføringen, men her sitter uansett lokalpolitikerne med den største nøkkelen. De kan vedta å innføre skolemåltid i sin kommune. Vi mener det er et viktig tiltak for å fremme et bedre skole- og læringsmiljø som gir alle barn og unge bedre forutsetninger for å lære. I tillegg vet vi at tiltaket vil virke sosialt utjevnende og bidra til å gi dagens unge sunne kostholdsvaner, sier Henriksen.