Matkunnskap styrker beredskap

Norge trenger en ny beredskapspolitikk. Den må omfatte mer enn soldater, militært utstyr, overvåkning og lagre. Kunnskap, frivillighet og hverdagslivet i lokalsamfunnene må inkluderes.

Signert kronikk av:

Leder Anne Irene Myhr

Generalsekretær Cesilie Aurbakken

Vi har krig i Europa. Klimaendringene gir oss ekstremvær oftere enn før. Verdenspolitikken er blitt mer uforutsigbar. Samtidig svekkes vår egen beredskap fordi vi glemmer det grunnleggende: trygg matforsyning, praktiske ferdigheter og sterke fellesskap i hele landet.

Dette er Norges Bygdekvinnelags viktigste sak i årets stortingsvalg. For vi vet: Et samfunn som kan lage sin egen mat, ta vare på hverandre og bygge tillit i nabolaget, er et samfunn som også tåler kriser.

Frivillighet bygger beredskap
I dag står frivilligheten utenfor integreringsloven. Det må endres. Lokale lag og foreninger er avgjørende for å skape fellesskap og trygghet. Uten inkluderende lokalsamfunn svekkes hele samfunnets evne til å stå imot usikre tider.

Erfaringene fra våre prosjekter i hele landet har vist oss at kvinner med innvandrerbakgrunn er nøkkel for å endre tilknytningen for hele familier, også barna. Det handler om å lære språk, bygge nettverk og deltakelse i aktive bygdeliv. Det styrker familiene deres og beredskapen i nærmiljøet. Derfor må frivillig sektor få en rolle i integreringspolitikken. Da trengs forpliktende avtaler og økonomisk støtte.

Praktisk kunnskap – vår svakeste beredskapslenke
Maten i butikkhyllene blir stadig mer ferdiglaget. Færre kan lage mat fra bunnen av – med norske, næringsrike råvarer. Det er både et kulturelt tap og en beredskapsrisiko.

Mat og helse-faget i skolen er i dag det minste faget av alle, med bare 2,5 prosent av timetallet fra 1. til 10. klasse. I tillegg mangler mange lærere nødvendig kompetanse. Slik kan vi ikke ha det hvis neste generasjon skal kunne lage god og trygg mat om import svikter eller verdikjedene i matindustrien settes ut av spill i en kritisk tid.

Vi krever flere timer i faget mat og helse – og tydelige kompetansekrav til lærerne i faget. I tillegg vil vi ha et lovfestet gratis skolemåltid for alle barn. Det kan bidra til sunne og gode matvaner. Det er bra for god ernæring og er god beredskap.

Så hva nå?
Vi ber Stortinget om:

• Gi frivilligheten en plass i integreringsloven.
• Sørg for forpliktende samarbeid mellom kommuner og organisasjoner – støttet av langsiktige ordninger.
• Styrk mat og helse i skolen – med flere timer, bedre lærere og gratis skolemåltid.

Vil våre folkevalgte tørre å satse på kunnskap, fellesskap og frivillighet – før neste krise rammer?