Mer fattigdom – gratis skolemat enda viktigere

– Fattigdomsbarometeret viser at gratis skolemat er viktigere enn noen gang, sier Cesilie Aurbakken.

Norges Bygdekvinnelag krever at retten til et gratis skolemåltid må lovfestes. Under Arendalsuka satte bygdekvinnene fram kravet på debatten om matkunnskap og beredskap,

– Det må serveres hver dag og må bestå av de lokalproduserte råvarer som produseres over hele landet, sier leder Anne Irene Myhr i Norges Bygdekvinnelag.

Sliter i hverdagen

Frelsesarmeens fattigdomsbarometer viser at stadig flere sliter. Det er Opinion som gjør jobben for Frelsesarmeen og som kvalitetssikrer barometeret. Det har Opinion gjort siden 2023.

Nye tall viser at utviklingen også rammer unges matinntak. 34% av befolkningen sier at de kjøper mindre sunn mat enn de ellers ville gjort. Av de som sliter økonomisk sier 79% at de kjøper mindre sunn mat enn de ellers ville gjort.

– Utviklingen er dramatisk. Den viser at gratis skolemat er viktigere enn tidligere, sier generalsekretær Cecilie Aurbakken i bygdekvinnelaget.

Politisk viktig sak

Kathrine Kleveland sitter på Stortinget for Senterpartiet og er medlem i Kommunal- og forvaltningskomiteen.

– Det er min politiske sorg at vi ikke er kommet lenger i denne fireårsperioden med skolemat. Gratis skolemat må lovfestes om det skal fungere, sier Kleveland.

På Stortinget jobber hun nært sammen med Arbeiderpartiet.

– Vi er positiv til skolemat, men ikke til at det skal lovfestes, sier Odd Einar Hovland som deltok på debatten om matkunnskap og beredskap på Arendalsuka.

Utjevner forskjeller

Nasjonalforeningen for folkehelse er av dem som støtter opp om skolemat-kravet.

– Vi jobber for økt barnetrygd, gratis og sunn skolemat og fysisk aktivitet i skolen fordi det er her folkehelsen skapes, og det er her forskjellene i samfunnet utjevnes, sier generalsekretær Bo Gleditsch i Nasjonalforeningen for folkehelse.

– Forsking viser at de som har lav inntekt eller kortere utdanning i snitt, har dårligere helse. De lever kortere, og de rammes hardere av sykdom, fysisk og psykisk. Sosial ulikhet i helse er ikke bare urettferdig. Det er også unødvendig, sier Gleditsch.

Dokumentert effekt

Bygdekvinnene har fremmet politisk krav om gratis skolemat over flere år. Kravet var også på agendaen ved forrige Stortingsvalg for fire år siden.

– Vi har god dokumentasjon for hva det betyr for ungenes helse og læring at barn og unge opplever trivsel på skolen og det å lære seg å sitte sammen noen å spise. Derfor vil vi prioritere unges livskvalitet, sier Myhr.

– Mitt mål er at det skal lovfestes, sier Kleveland.