Praktisk matkunnskap gir superkrefter

Praktisk matkunnskap er under press. – Mat og helse trenger et skoleløft. Flere skoletimer og økt kompetanse hos lærerne er nødvendig, sier bygdekvinnenes leder, Anne Irene Myhr.

Norges Bygdekvinnelag kobler praktisk matkunnskap og beredskap. – God matberedskap forutsetter at folk har kunnskap om å lage næringsrik mat med lokale råvarer. Det setter vi søkelyset på under arrangementet: Beredskap – praktisk matkunnskap gir superkrefter på Arendalsuka. Der står vi sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen og Mat og helse i skolen. I tillegg til beredskap handler dette selvsagt også om folkehelse, sier Myhr.

– Folk flest må kunne lage mat fra bunnen av med lokale råvarer. Vi må klare å utnytte ressursene rundt oss i krisetider. Derfor ber vi om at skolen tar et større ansvar, sier generalsekretær Cesilie Aurbakken i Norges Bygdekvinnelag.

Usunt kosthold

Faget "mat og helse" utgjør 2,5 prosent av skolens totale timetall fra 1. til 10. trinn. Det gir 197 klokketimer i løpet av grunnskoleløpet.

– Ingen andre fag har færre timer i skolen. Det er et tankekors, sier Myhr og Aurbakken.

Regjeringen sier at usunt kosthold er en av de ti store folkehelseutfordringene i Norge.

– Mat og helse er et nøkkelfag for å snu utviklingen, sier Myhr.

I faget mat og helse skal elevene lære om sunn mat og gode vaner. Målet er blant annet å forebygge livsstilssykdommer. Her snakker vi om fedme, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer.

I 2016 ble den samfunnsøkonomiske kostnaden ved at folk ikke fulgte kostrådene anslått til 154 milliarder kroner årlig.

Mestring og motivasjon

Norges Bygdekvinnelags engasjement rundt skolemat er kunnskapsbasert. Organisasjonen Mat og Helse i Skolen er en samarbeidspartner. Leder i organisasjonen er professor Eli Kristin Aadland ved Høgskulen på Vestlandet.

• I en signert kronikk setter bygdekvinnelagets leder Anne Irene Myhr og generalsekretær Cesilie Aurbakken fram krav om mer satsing på skolefaget mat og helse for å styrke beredskapen.

– Gjennom faget mat og helse får alle elevene i grunnskolen kunnskap om kosthold og praktiske matlagingsferdigheter. Det er et fag der elevene opplever mestring og motivasjon. Og ikke minst er det virkelighetsnært med umiddelbar kobling til hverdagen, sier Aadland.

Utjevner forskjeller

Norges Bygdekvinnelag har tidligere tatt til orde for gratis skolemåltid. Det vil sikre bedre læring, utjevne sosiale forskjeller og bidra til å sikre likere muligheter for alle barn. Effekten er godt dokumentert. Et gratis skolemåltid kan i tillegg bygge opp under faget mat og helse og bidra til å forebygge livsstilssykdommer.

– Det handler om å gi elevene kunnskap om reflekterte matvalg, sier Aadland.

Norges Bygdekvinnelags politiske krav:

• Det må innføres kompetansekrav for lærere som underviser i faget mat og helse.
• Det må innføres flere undervisningstimer i faget mat og helse.
• Retten til gratis skolemåltid må lovfestes.
• Frivillige organisasjoner må synliggjøres i integreringsloven.
  • Kommunene må pålegges å skaffe oversikt over frivillige organisasjoner lokalt som vil være et godt supplement til kommunenes lovpålagte oppgaver knyttet til integreringsinnsatsen (§50 om samarbeid og samordning).
  • Kommunene må gjennom utlysning invitere til forpliktende og økonomisk funderte ordninger for langsiktig samarbeid.