Pressemelding -
Slik kan vi lykkes bedre med integrering
Integreringsloven har ikke plass til frivilligheten. – Det vil vi endre. Det handler om språktrening, praktiske kunnskaper, tilhørighet, trygghet, kultur og nettverk, sier bygdekvinnelag-ledere.
Norges Bygdekvinnelag jobber systematisk med inkludering. Siden 2017 har inkludering av minoritetskvinner bosatt i bygdene vært et satsingsområde. De siste fem årene har 150 lokallag gjennomført aktiviteter som kurs i matlaging og hvordan det norske demokratiet fungerer med over 600 ulike aktiviteter over hele landet. Hovedmålet har vært å etablere møteplasser og kvinnenettverk som styrker minoritetskvinners deltagelse i lokalsamfunnet.
– Vår erfaring er god. Vi tilfører noe annet enn det som omfattes av integreringsloven. Språktrening, nettverk, tilhørighet og deltakelse i frivillighet gir merverdier som ikke fanges opp i offentlige kurs og tiltak, sier leder Anne Irene Myhr og generalsekretær Cesilie Aurbakken.
Del av beredskap
– Å lykkes bedre med inkludering styrker beredskapen. Vi har god erfaring med å inkludere kvinner med innvandrerbakgrunn. Det er den gruppen med lavest deltakelse i yrkeslivet. Det er derfor en viktig målgruppe for inkluderingsarbeidet. Lykkes vi der, styrkes også familiene og det norske samfunnet, sier Myhr og Aurbakken.
Rådgiver Sosan Asgari Mollestad leder arbeidet med inkludering og mangfold i bygdekvinnelaget.
– Vi ønsker å forebygge manglende tilknytning til samfunnet og mangel på sosialt nettverk både for første- og andregenerasjons innvandrere. Inkludering av innvandrerkvinner gjør foreldrene tryggere i sin rolle som foreldre. Det er en god støtte også for barna og forebygger manglende tilhørighet og utenforskap som mange barn kan oppleve i oppveksten,, sier Mollestad.
Gode erfaringer
Stjørdal kommune har i mange år jobbet aktivt med frivillighet for å styrke integreringsarbeidet. – Hos oss er det basert på frivillighet. Det fungerer fint. Vi har gode erfaringer, sier Jean Hitimana. Han er leder i enhet for integrering.
Med seg har han blant andre Lena Rolfseng. Hun har siden 2012 vært kommunens bindeledd med frivilligheten.
– Vi har god erfaring med frivillighet og integrering. Det handler blant annet om å bygge nettverk, språktrening og tilhørighet. Frivilligheten spiller en viktig rolle i "livet etter arbeidstid", om alt som skjer etter at de offentlige kontorene stenger dørene på ettermiddagene, sier Rolfseng.
Nye møteplasser
– Frivilligheten åpner nye møteplasser. Der møtes folk på tvers av sosiale ulikheter. Det bidrar til å skape tillit og nettverk. Det igjen styrker innvandrere som skal orientere seg i samfunnet, søke barnehageplass eller komme inn i arbeidslivet. Da er ulike nettverk nyttig, sier Aurbakken.
I pilotprosjektet "Sammen for inkludering" har bygdekvinnene formelt samarbeid med kommuner som Frogn og Suldal.
– Erfaringene er gode. Stikkord er sterkere tilhørighet, opplevelser av mestring, mulighet til å bruke egen kompetanse, økt kunnskap om det norske samfunnet, kulturkompetanse og språktrening, sier Mollestad.
Økonomisk grunnlag
Stjørdal er en av 40 kommuner med tilskudd fra IMDI som lag og organisasjoner kan søke på.
– Det har gitt grunnlag for tett samarbeid med mange organisasjoner, sier Rolfseng. Hun mener det gir et bredere og større engasjement og styrker inkluderingen.
– Vi har samarbeidet med flere ulike organisasjoner. Vi ser at det gir gode resultater. Integrering skjer der folk bor, i nærområdene og også på fritiden, sier Rolfseng.
– Vi vil styrke arbeidet gjennom forpliktende avtaler med kommunene med økonomiske ordninger som legger grunnlag for langsiktige samarbeidsmodeller, sier Myhr.
Norges Bygdekvinnelags politiske krav:
- Frivillige organisasjoner må synliggjøres i integreringsloven.
- Kommunene må pålegges å skaffe oversikt over frivillige organisasjoner lokalt som vil være et godt supplement til kommunenes lovpålagte oppgaver knyttet til integreringsinnsatsen (§50 om samarbeid og samordning).
- Kommunene må gjennom utlysning invitere til forpliktende og økonomisk funderte ordninger for langsiktig samarbeid.
- Det må innføres kompetansekrav for lærere som underviser i faget mat og helse.
- Det må innføres flere undervisningstimer i faget mat og helse.
- Retten til gratis skolemåltid må lovfestes.
Related links
Emner
Bygdekvinnelaget er en pådriver for levende bygder. Vi kjemper for likestilling, folkehelse og et aktivt og inkluderende lokalmiljø. Vi har virket siden 1917. Vi har 11.000 medlemmer, 400 lokallag og 17 fylkeslag.