En undersøkelse med flere spørsmål enn svar

Kunstnerundersøkelsen 2019 bør ikke alene være grunnlag for politiske prioriteringer og tiltak. Til det inneholder den for mange metodiske svakheter og konklusjoner som er i uoverensstemmelse med realitetene på feltet, mener Komponistforeningens styreleder Jørgen Karlstrøm.

Nylig ble Kunstnerundersøkelsen lansert. Telemarksforskning har gjennomført undersøkelsen blant norske kunstnere på oppdrag av Kulturrådet.

Komponistforeningen er blant organisasjonene som har valgt å bidra med informasjon om våre medlemmer, og har aktivt oppfordret medlemmene til å dele informasjon om virksomhet og arbeidsvilkår. Vi har vært opptatt av å få fram godt tallmateriale og faktagrunnlag for vårt felt, slik at det også kan gi grunnlag for en mest mulig hensiktsmessig politikk.

Ved lesing av undersøkelsen om kunstneres leveforhold er det samtidig viktig for Norsk Komponistforening å understreke at undersøkelsen slik den foreligger inneholder flere metodiske svakheter, og at den derfor ikke alene bør brukes som grunnlag for politiske prioriteringer og tiltak.

– Vi kjenner totaløkonomien for profesjonelle komponister, og konklusjonene knyttet til kunstnerisk inntekt i Kunstnerundersøkelsen stemmer ikke overens med det vi vet om den totale mengden penger i omløp, sier styreleder Jørgen Karlstrøm i Norsk Komponistforening.

Rapporten antyder en ganske stor positiv inntektsøkning for komponister siden forrige undersøkelse. Selv om det er grunn til å tro at det har vært noe positiv utvikling på feltet, mener Komponistforeningen at det ikke er grunnlag for å konkludere med at økningen er så omfattende som rapporten oppgir.

– Vi ser store avvik fra det vi kjenner som totaløkonomien i feltet og til funnene i undersøkelsen. For eksempel antyder rapporten at komponister nå har omtrent 295 000 kroner i kunstnerisk inntekt i gjennomsnitt. Våre beregninger av totalen av finansieringskilder for feltet viser at det mangler mange titalls millioner for at regnestykket skal gå opp, påpeker styreleder Jørgen Karlstrøm.

En av de metodiske utfordringene Komponistforeningen ønsker å fremheve, er at egenrapporteringen brukt i kunstnerundersøkelsen, med svar fra et svært begrenset antall respondenter, er brukt til å trekke slutninger for større datamengder. Vi stiller spørsmål ved om dette kan være representativt for hele feltet.

– Norsk Komponistforening ser behovet for disse undersøkelsene og ønsker at de videreføres, men mener at undersøkelsen må forbedres i et samarbeid med hele sektoren. Det er essensielt at man får styrket tilgangen til data og kontinuerlig arbeider med forbedring og kvalitetssikring av datagrunnlaget, avslutter Karlstrøm.