Et flatt kulturbudsjett

Regjeringen og KUDs budsjett for 2027 fremstår først og fremst som et budsjett for videreføring, ikke utvikling.

Vi konstaterer at kulturfeltets del av budsjettet innebærer en reell svekkelse. Kulturformålene samlet øker med bare 1,6 prosent, og er med det lavere enn forventet lønns- og prisvekst. Det er noen få satsinger, men disse kommer ikke på musikkfeltet, men på områdene film, dans, frivillighet og medier. Slik budsjettforslaget nå fremstår, bidrar det ikke til en reell positiv utvikling verken for kulturfeltet som helhet eller for musikkfeltet.

Det mest skuffende er likevel det som mangler i budsjettet. Til tross for det omfattende og grundige utredningsarbeidet gjennom Musikkutvalget og NOU-en Musikklandet, finner vi dessverre ingen tydelig oppfølging i form av nye virkemidler eller strategiske løft for musikklivet. Det er heller ingen større satsing på komponister, skapende kunstnere eller det frie kunstfeltet.

Vi hadde spesielt sett frem til midler til en mulig utredning av en egen nasjonal scene for samtidsmusikk, som Musikklandettrakk frem som et godt tiltak i sin rapport til regjeringen.

– Vi har fått en omfattende utredning som peker på hva som skal til for å utvikle norsk musikkliv. Da er det skuffende at regjeringen ikke følger opp med konkrete tiltak. Et rikt og mangfoldig musikkliv kommer ikke av seg selv. Det krever politisk vilje og langsiktige investeringer, sier Knut Olaf Sunde, styreleder i Norsk Komponistforening.

Det er positivt at regjeringen foreslår fem nye arbeidsstipender, men dette utgjør bare en økning på 0,7 prosent i antall arbeidsstipendhjemler. Statens kunstnerstipend er blant de mest effektive virkemidlene i norsk kulturpolitikk. Skal arbeidsstipendene fylle sin funksjon som kunstpolitisk virkemiddel, må antallet hjemler økes betydelig mer enn det som foreslås i årets budsjett.

Det er positivt at regjeringen foreslår å innføre et krav om 40 prosent norsk musikk også på NRK Jazz og NRK Klassisk. Men med NRKs definisjon er det nok at enten musikere(n), dirigenten eller komponisten er norsk. På den måten regnes kravet allerede som innfridd. Men det er villedende statistikk, der musikk av Brahms, Gubaidulina eller Carla Bley, spilt av norske musikere, regnes som norsk musikk. Det er helt nødvendig å begynne å skille mellom disse tre kategoriene når NRK skal måles på norskandel.

Samlet sett er det et litt traurig kulturbudsjett som forvalter sektoren, heller enn å utvikle den. I en tid der både kunstnerøkonomi, kulturell beredskap og norsk kulturs konkurransekraft er under press, hadde kulturfeltet fortjent så mye mer.

Vi vil utfordre regjeringens støttepartier, SV, Sp, MDG og Rødt, til å jobbe for å styrke kulturens del av budsjettet kraftig. Vi trenger større visjoner og ambisjoner for kunst og kultur.