Island åpner opp for norsk kjøttfe-genetikk

Island vil bygge opp en helt ny stamme av kjøttferasen Aberdeen Angus og har plukket ut Norge som samarbeidspartner. Flere runder med embryo er sendt. Nå skal også norsk semin til Island for aller første gang. – Dette er skikkelig nybrottsarbeid, sier Eli Hveem Krogsti i avlsorganisasjonen TYR til landbruk.no som drives av Norsk Landbrukssamvirke.

Gjennom et samarbeid med TYR importerer Islendingene Angus-genetikk av topp klasse. TYR har ansvaret for avlsarbeidet på de største storferasene i Norge. 

Island har verdens strengeste importregler

Øynasjonen Island har svært strenge regler for import av avlsmateriale. Import av levende dyr er helt uaktuelt, og det er svært strenge krav til import av genetisk materiale i form av embryo og sæd.

Den begrensede kjøttfeproduksjonen Island har, er derfor basert på embryoimport – eller eggtransplantasjon. Dette vil si at avlsmaterialet på Island er svært begrenset.

Island har nok kikket på Norge en god stund

Den sorte storferasen Aberdeen Agnus er verdens mest tallrike og kjent for å være hardfør med god produksjon.

Grunnen til at det var Angus som Island ønsket embryo fra, er at rasen blant annet er god på grovôrutnytting, noe som passer godt for å kunne utnytte landets grasressurser , forklarer Eli Hveem Krogsti, organisasjonssjef i TYR.

I Norge har vi lenge drevet målrettet avlsarbeid på grovfôropptak og grovfôrutnyttelse på rasen. Det er blant annet dette som skiller TYRs avlsarbeid fra andre lands avl. Det norske avlsarbeid har gode registreringer og data for grovfôropptak og fôrutnyttelse på fenotypetesta okser fra Staur.

- Dette bygger på et langsiktig arbeid som nå viser seg å være en svært viktig del av vårt avlsarbeid og av interesse for utlandet. Og Island har nok kikket på Norge en god stund, forklarer Hveem Krogsti.

Norsk storfe har unikt god dyrehelse

Årsaken til at islendingene har valgt å bruke norsk genetikk er den unikt gode helsestatusen på norsk kjøttfe, i tillegg til de gode egenskapene for utnyttelse av gress.

- Island ser på Norge som et land med svært lite sjukdommer og som har god helsestatus på storfe, sier Krogsti.

I tillegg har Norge dyktige og profesjonelle fagfolk innen embryoproduksjon og teknologi.

- Alt dette var helt klart utslagsgivende for at de valgte nettopp TYR, med hjelp fra Geno for denne jobben, tror organisasjonssjefen.

Å få til embryo krever god planlegging og ekstrem nøyaktighet fra alle parter, noe som ser ut til å ha vært vellykket i dette prosjektet.

- Ved unik helsestatus, et godt avlsarbeid og en stab av profesjonelle og dyktige fagfolk har vi klart å levere et helnorsk produkt som skal være grunnlaget for kjøttfeproduksjon på Island. Dette er noe vi alle må være stolte av, sier Hveem Krogsti.

Norsk semin eksporteres for aller første gang til Island

Og nå skal Island altså importere norsk oksesæd for aller første gang.

Det er tidligere er importert noe semin av rasen Galloway fra Scotland i årene 1975-80 til en isolasjonsstasjon på øya Hrísey, ellers er dette aldri gjort tidligere. Denne gangen importeres sæden direkte til en forsøksstasjonen på fastlandet)

Det er et spennende arbeid som involverer flere ressurser og instanser med nye krav som skal ivaretas og omfattende tester fra oksen som det skal sendes semin ifra.

- Vi har nå i vinter jobbet fram et helsesertifikat sammen med Geno og Mattilsynet i Norge basert på kriteriene i forskrift for import av storfesæd fra Norge til Island. Så snart dette dokumentet er godkjent av islandske veterinærmyndigheter, vil alt ligge til rette for sending av semin. Dersom alt går etter planen, planlegges første sending av semin til Island i løpet av mai, forteller Hveem Krogsti.

For å kunne opprettholde en god avlsmessig base i populasjonen og unngå innavl, vil det på sikt være behov for påfyll av ny genetikk.

- Vi håper derfor det vil bli aktuelt med ytterligere forsendelser av norskprodusert semin til Island de kommende årene. 

Topp kvalitet

Første oversendelse fra TYR bestod av 40 embryo for noen år siden. Nå er det sendt i 3 runder med totalt 120 embryo. Resultatene viser at det har blitt mange dyr, med et flertall av hunndyr.

- Planen til Islendingene er nok skylle egne dyr etterhvert og bruke i avlsarbeidet. Så de vil ha begge kjønn, sier Krogsti.

Det er en stor jobb med å plukke ut de riktige embryoene.

- Det skal være tipp topp kvalitet – det er ikke noe annet som er aktuelt å sende ifra seg, sier Krogsti.

Nybrottsarbeid er gøy

Med bakgrunn i produktkvaliteten, arbeidet som er gjort til nå og den gode dialogen mellom landene, så målet for samarbeidet at Island skal kunne utveksle data, fagkompetanse og erfaringer med de norske avlsselskapene i tiden fremover.

- Dette er nybrottsarbeid og skikkelig gøy, avslutter organisasjonssjef Hveem Krogsti i TYR.