Regjeringen satser ikke på ansatte med høyere utdanning

Kun 7 av 10 av de ansatte i helse- og omsorgs¬sektoren har en helsefaglig utdanning. Det viser Kommuneøkonomiproposisjonen som ble lagt frem i dag. Til tross for det, satser ikke regjeringen på å øke antallet sykepleiere og redusere antallet ufaglærte i helsesektoren.

- Hvis regjeringen mener alvor med at kommunene skal ivareta langt flere pasienter med alvorlig helsesvikt eller alderdomssvekkelse, må den forstå at det er behov for syke­pleiere, sier Lisbeth Normann, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund.

- Hvordan skal alvorlig syke mennesker, som i dag føler seg godt ivaretatt i sykehusene kunne stole på at kommunehelsetjenesten ivaretar dem på tilsvarende måte? Det må føre til utrygghet hos store grupper av syke mennesker når konsekvensene av denne utdanningspolitikken kommer for en dag.

På den internasjonale sykepleierdagen 12. mai skrev Stoltenberg følgende gratulasjon på Sykepleierforbundets facebookside: ”Gode sykepleiere er avgjørende for god helse og omsorg.”
- Igjen viser det seg altså at fine ord ikke blir fulgt opp med handling, sier Normann.
Hun mener regjeringens satsning på en årlig bruttotilgang på 4500 helse­fag­arbeidere (videregående skole) er absolutt nødvendig, men mener kommunene også har et stort behov for helsepersonell med høyere utdanning.

Regjeringen overfører ifølge revidert nasjonalbudsjett 5 milliarder kroner for å stimulere kommunene til å ivareta mer helsehjelp for å redusere antall sykehusinnleggelser.
- Dette er ikke mulig hvis den helsefaglige kompetansen ikke økes, sier Lisbeth Normann, og hevder at regjeringen i dag har lavere ambisjonsnivå for helsepersonellets kompetanse enn da den la fram Kompetanseløftet 2015, i 2006.

- Resultatet blir at kommunene etter kort tid blir uten sykepleiefaglig kompetanse. De vil da mangle et av de viktigste verktøyene for å realisere Samhandlingsreformen, sier Lisbeth Normann.