Pressemelding -

Hva er det som driver en person til å bruke tid og penger på et produkt gjennom 12 år – foreløpig uten å tjene en krone?

Det er kun et svar: Personen har en klippefast tro på dette, patenterte produktet – som gjennom 10 år har vist han og hans team, i tillegg til 100-vis av andre – at det fungerer. Og produktet har tilstrekkelig mange kunder som anerkjenner produktet gjennom mange års bruk. Og salget har sakte nådd 10.000 liter, men dette er kun 1 % av markedets anslåtte minstemål i Norge. Og det gründeren brenner etter er å få fagpersoner innen forskning og utvikling (FoU) til å engasjere seg i den nye forklaringen på hvorfor is er glatt, og hvordan friksjonen mest effektivt kan økes ytterligere for å gå og kjøre sikrere. Dette har også relevans for veier og flyplasser!

Det er i de senere år kommet artikler som forklarer hvorfor is er glatt, som har sitt utspring i forskningsresultater fra en gruppe klimaforskere i California på slutten av 1990-tallet (forskere hos Ernest Orlando Lawrence Berkley National Laboratoriy). Tidligere trodde folk flest at isen ble glatt ved at is smeltet til vann under trykk, og at dette vannet gjorde isen glatt (f.eks ved at vekten av en skøyteløper trykket skøyte-jernet mot isen). 

Det forskerne ved Berkley fant ut er at is har en kvasi-vannhinne på overflaten (”Quasi-Liquid Water Layer on Ice”, forkortet QLWLI), som er tykkest rundt 0 grader C, og som blir tynnere jo kaldere det er. Og denne kvasi-vannhinnen forklarer hvorfor is er glattest rundt 0 grader C, og hvorfor friksjonen øker med synkende temperaturer, (ved – 50 grader C oppleves snø som sand, men fortsatt er kvasi-vannhinnen til stede!).

Det unike som gründeren Stein og hans team har kommet frem til gjennom forsøk og tester, er den klare sammenhengen mellom stoffenes evne til å absorbere vann og friksjon på is (og snø); Jo større absorpsjonsevne for vann, jo større friksjon på is. Det er derfor nærliggende at tro at slike ”vannsugende” stoffer absorberer deler av kvasi-vannhinnen, og at dette er forklaringen på at friksjonen øker vesentlig!

Stoff som aske, sagflis, kalk og sement, og de fleste andre finmalte produkter, virker utmerket som strømidler på is og snø. Men i praksis egner disse stoffene seg dårlig som strømidler, fordi de støver, klisser eller er lite miljøvennlige. Produktet som Stein og hans team har funnet frem til, (Ice-Crust som er basert på Diatomé-jord), unngår disse svakhetene – om det så synes dyrt pr liter, men er billige pr m2 ved strøing.

En av utfordringene ved salget av Ice-Crust er å forklare hvorfor dette stoffet er så effektivt på glatt is. Folk flest tror at grus og andre ”stor-vokste” materialer med skarpe kanter er det beste. Hvorfor skal da et små-kornet stoff som Diatomé-jord være langt bedre?

I lys av det Stein og hans team har kommet frem til, er det lettere å dele dette med friksjon og strømidler på is og snø i 2 kategorier (som er Steins egne definisjoner):

1)    Mekanisk friksjon .
Singel, sand, skjell-sand og andre ikke-absorberende materialer med skarpe kanter gir kun mekanisk friksjon, ved at materialene kan få et visst feste i isen, som definerer hvilken friksjon materialet gir. Erfaring viser at spesielt sand og singel får dårlig tak på blank, hard is, og det ”sparkes” lett vekk, når f.eks bilhjul spinner. Derfor skal det store mengder til for å få tilstrekkelig friksjon.
Salt kan også legges til denne kategorien, fordi hensikten med saltet er at all og snø og is må smeltes (og helst fjernes), slik at underlagets friksjon gjør seg gjeldene – og da er vi over på sommerføre, som kan sees på som mekanisk friksjon.

2)    Absorberende friksjon .
I lys av det som sies over, har finkornede materialer med stor vannsugende evne markert større friksjon, enn de fleste materialer som baserer seg på mekanisk friksjon. Og sammenlignes et småkornet materiale som Ice-Crust med singel, så kan det være tilstrekkelig med 1/100 av volumet pr m2, og langt mer når vekten tas med i betraktning! En annen viktig fordel er at Diatomé-jord også er et jordforbedringsmiddel, som betyr at når vinteren er over, så er det bare å spyle eller feie det ut i blomsterbedet – i motsetning til singel, som møysommelig må samles sammen og leveres på et godkjent depot!

Kan Diatomé-jord eller beslektede materialer brukes på veier og flyplasser?
Dette er en fascinerende tanke, og Stein og hans team har ideer om hvordan dette kan realiseres. Men dette krever en omfattende videreutvikling, hvor FoU er avgjørende.
Pr i dag jobbes det med å automatisere strøingen av drivhjulene på tunge kjøretøyer som busser og lastebiler, og når dette fungerer i markedet, så kommer det virkelige store løftet; Å finne løsninger for veier og flyplasser som er bedre, billigere og mer miljøvennlige enn dagens løsninger.

Referanser
* Mer om ”Quasi-Liquid Water Layer on Ice” finnes på nettet. En vitenskaplig artikkel om emnet finnes hos Stein; sdb@crust.no .

* En grundig omtale av ”Strømidler for is og snø” finnes på WIKIPEDIA.

* En presentasjon av Ice-Crust gis på www.crust.no .

* Det finnes også et større antall pressemeldinger om Ice-Crust i NTB’s arkiv.

Emner

  • Entreprenørskap