Tirsdag 14. februar er det Alle hjerters dag, bedre kjent som Valentinsdagen. Stiftelsen Organdonasjon markerer dagen med en egen, ikke-kommersiell vri, der hele Norges befolkning oppfordres til å dele de tre magiske ordene med sine kjære. I dette tilfellet "Jeg er organdonor".
For 20 år siden snakket man ikke om organdonasjon i det offentlige rom. For 20 år siden var organdonasjon noe man bare gjorde – på sykehuset. De færreste var forberedt den dagen spørsmålet kom opp, og man skulle bekrefte avdødes vilje, for dette var noe man aldri hadde snakket om. Man mente det var best slik.
Det har den siste tiden vært mye fokus på fjorårets avslagstall til organdonasjon, og samtykkesystemet i Norge. Såkalt opt-out skisseres av enkelte som løsning på problemet. Opt-out innebærer at organer kan tas fra alle, med mindre man aktivt motsetter seg dette i et register.
Etter en lengre nedetid, er Donorkortet til Windows-telefoner tilgjengelig igjen. Vi anbefaler alle med gammel versjon å slette denne, og laste ned den nye.
Det er sjelden jeg har en pasient som blir organdonor. Allikevel gjør jeg meg ofte tanker rundt begrepene hjernedød, transplantasjonskø, organdonasjon, organbevarende behandling, dødens forværelse, organtransplantert. De gir meg grobunn for refleksjon.
Tall fra OUS viser at det blir avslag ved 33 prosent av forespørsler om organdonasjon på sykehusene, til tross for at kun fire prosent av befolkningen er uttalt negative. Dette har blitt belyst i en rekke mediesaker den siste tiden.
Noen dager har jeg det slik at jeg bare må skrive litt for å få det seige i kroppen ut av meg. Ofte er disse ordene bare mine, men noen ganger vil jeg dele de!
Til tross for at kun fire prosent av befolkningen er uttalt negative til organdonasjon, viser de nyeste tall fra OUS, Rikshospitalet avslag ved 33 prosent av alle forespørsler så langt i år. Det betyr at det er åtte ganger så mange avslag, som det burde ha vært.
Donorkort-applikasjonen som Stiftelsen Organdonasjon står bak, har nå passert 200.000 unike nedlastinger. Det gjør appen til en av de mest nedlastede i sitt slag i Norge.
Dagen før operasjonsdatoen kjørte familien vår sammen inn til Rikshospitalet. Våre to barn – en voksen sønn og en som fremdeles går på barneskolen – hadde blitt fortalt hva som skulle skje. Mamma skulle gi pappa en nyre.
Det er ti år siden du døde. Det er like lenge siden jeg fikk en ny sjanse i livet. Bare dager i forveien var du en aktiv og livsglad person, jeg var dødssyk og hadde ikke stor fremtid foran meg. Men slik skulle det ikke fortsette for noen av oss.
Livet i gave, ja, det er nettopp det jeg har fått. Uten to lunger fra en ukjent donor ville jeg nok ikke vært på denne jorden og lagd leven den dag i dag.
