Tid til farvel
Det var en tidlig januarmorgen i 2010. Telefonen ringte og vekte oss før jentungen på snaue to år rakk å vekke oss. Det var søsteren min, Hanne-Marthe. «Vi er på vei hjem fra Ullevål. Herman har kræsja og er død».
Det var en tidlig januarmorgen i 2010. Telefonen ringte og vekte oss før jentungen på snaue to år rakk å vekke oss. Det var søsteren min, Hanne-Marthe. «Vi er på vei hjem fra Ullevål. Herman har kræsja og er død».
Da ØHIL (Øvrevoll Hosle idrettslag) fotball skulle lage nye drakter til sine rundt 2000 spillere, bestemte de seg for at budskapet om organdonasjon skulle få være med å pryde den hvite og grønne drakten.
For noen dager siden døde Truls Zimmer. Det er med sorg vi mottok denne beskjeden. Truls var en person som har betydd mye for mange. Han var et klokt, varmt og reflektert menneske, med stor respekt for andre.
Oslo universitetssykehus (OUS) har offentliggjort tall for organdonasjon og transplantasjon for første halvår 2017. Tallene viser at avslagsprosenten har gått ned, og at flere potensielle donorer meldes fra donorsykehusene.
Vi er stolte av å kunne presentere våre ambassadører som alle sier ja til organdonasjon.
Søndag 21. mai ble det avholdt en markering i kapellet i glassgaten på Rikshospitalet til minne om alle organdonorer. Det ble en følelsesladet markering med diktopplesning, personlige historier og musikalske innslag.
Har aldri møtt deg, veit ikkje kva du heite, kor gamal du er, ikkje eingong kva kjønn.Likevel så har du ei så stor innverknad på min kvardag og ikkje minst framtida mi. Sjølv om eg ikkje veit noko om deg, har eg ei kjensle på at eg kjenner deg. Du gav meg eit liv verd å leve i form av ein bukspyttkjertel, som knapt veg 100gram og er ikkje lenger ein 20cm, noko så lite men likevel stort.
Det knyter seg i magen. Jeg kjenner at tårene presser på. Det uendelige spørsmålet dukker opp. Jeg liker ikke å lytte til andre samtaler, men jeg har ikke annet valg i denne situasjonen. «Er dere og ungene deres organdonor?» Spør hun ene. «Ja vi er, men aldri om noen hadde fått våre barn sine organer!»
Det er 20 år siden Stiftelsen Organdonasjon så dagens lys – i mars 1997. Stiftelsen, som ble opprettet av en rekke pasientorganisasjoner, ble til som et svar på økende behov for organer i Norge. I løpet av disse årene har organdonasjon gått fra å være et ikke-tema, til noe de fleste nordmenn kjenner til, og majoriteten støtter.
Tirsdag 14. februar er det Alle hjerters dag, bedre kjent som Valentinsdagen. Stiftelsen Organdonasjon markerer dagen med en egen, ikke-kommersiell vri, der hele Norges befolkning oppfordres til å dele de tre magiske ordene med sine kjære. I dette tilfellet "Jeg er organdonor".
For 20 år siden snakket man ikke om organdonasjon i det offentlige rom. For 20 år siden var organdonasjon noe man bare gjorde – på sykehuset. De færreste var forberedt den dagen spørsmålet kom opp, og man skulle bekrefte avdødes vilje, for dette var noe man aldri hadde snakket om. Man mente det var best slik.
Det har den siste tiden vært mye fokus på fjorårets avslagstall til organdonasjon, og samtykkesystemet i Norge. Såkalt opt-out skisseres av enkelte som løsning på problemet. Opt-out innebærer at organer kan tas fra alle, med mindre man aktivt motsetter seg dette i et register.