Dårligere donasjonstall for årets første kvartal. Endringer må til.

I løpet av årets første kvartal har 78 nordmenn fått ett, eller flere livreddende organer, fra 21 avdøde donorer. Dette er noe under tilsvarende tall for fjoråret, da 98 pasienter hadde fått hjelp på samme tid, viser nye tall fra OUS Rikshospitalet.

Antall donasjoner med metoden cDCD, som muliggjør donasjon etter hjertedød, er fremdeles ikke på høyde med de andre nordiske landene. Åtte donorer har gitt organer med cDCD i Finland så langt i år, mot kun tre i Norge. Både Sverige og Danmark har høyere donorrater justert for folketall. Finland har nesten dobbelt så mye som Norge så langt, med henholdsvis 6,43 donasjoner pr. million innbyggere mot 3,8 i Norge.

Denne problemstillingen er blitt løftet av fagmiljøet det siste året, noe som har resultert i at helseministeren nylig ga de regionale helseforetakene i oppdrag å gå gjennom organiseringen av donasjonsvirksomheten på hvert enkelt donorsykehus, og sørge for at alle potensielle donorer blir oppdaget og vurdert. Det skal også jobbes for å minimere de tildels store variasjonene donorsykehusene i mellom. I dag finnes det ingen tall tall på hvor mange pasienter som dør på norske intensivavdelinger som kunne blitt donorer.

I tillegg er avslagsprosenten igjen på vei opp. Den var vedvarende høy gjennom korona-pandemien, men gikk ned etter gjenåpningen av samfunnet. Nå ser vi en økning igjen, uten at dette helt kan forklares. Det ble et nei til organdonasjon ved 30 prosent av forespørslene i løpet av årets første kvartal. Normalt ligger dette tallet på nærmere 20 prosent.

Samtidig øker ventelistene. Ved utgangen av mars ventet 594 pasienter på et nytt organ. For disse pasientene er det få, eller ingen behandlingsalternativer.