Skjerpet trusselbilde og færre politiressurser: Næringslivet krever egen hovedstadsfinansiering

Siden 2022 har antall prioriterte politioppdrag i Oslo som ikke blir håndtert økt med 83 prosent. Det tilsvarer 1864 flere oppdrag. Nå må regjeringen innføre hovedstadsfinansiering av politiet i Oslo, mener Oslos største næringsforening.

Tirsdag 9. desember la Oslopolitiet frem sin lokale trusselvurdering for 2025, for første gang som et åpent produkt. Rapporten beskriver et grovere kriminalitetsbilde. Oslo politiet har sett en oppgang i grov voldskriminalitet i 2023 og 2024, og selv om det er en liten nedgang i 2025 ser politiet med bekymring på rekruttering til vold, særlig blant de yngste. Oslo Handelsstands Forening (OHF) ønsker åpenheten velkommen, men mener det er påfallende hvor stor avstand det er mellom situasjonsbeskrivelsen og ressurssituasjonen til Oslopolitiet. De mener det er alvorlig at Politiet har ressurser til å rykke ut på stadig færre prioriterte oppdrag og mener det går utover tilliten.

«Det er alvorlig gap mellom bildet som tegnes av situasjonen og ressursene som tilføres situasjonen. Vi kan ikke leve med å ha en dårligere polititjeneste i Oslo enn i resten av landet. Oslos befolkning og næringsliv fortjener mer. Allerede føler 1 av 5 seg utrygge i Oslo. Slik kan vi ikke ha det, sier Daniel Torkildsen Lea», administrerende direktør i OHF.

Færre politiressurser, tross valgløfter om styrking

I valgkampen lovet statsminister Jonas Gahr Støre at Oslo skulle få mer oppmerksomhet, og trakk selv frem behovet for å styrke politiet i hovedstaden. Fasit er at antall politifolk i Oslo har gått fra 2328 i oktober 2021 til 2353 i oktober 2025. Justert for innbyggervekst er dette en nedgang på 3 prosent per innbygger.

«Støre lovet mer politi til Oslo. Realiteten er at Oslo har mindre politi til å håndtere flere innbyggere og en mer alvorlig kriminalitetsutvikling,» sier Lea.

Næringslivet betaler for et tilbaketrukket politi

OHF representerer alle førsteetasjene i Oslo, og hovedstadens største næringsforening. Våre medlemmer peker på at regningen for politiets manglende kapasitet i økende grad skyves over på private aktører.

«Det er næringslivet som plukker opp regningen når politiet ikke kan være synlig til stede. Når politiet trekker seg tilbake, må vi kjøpe synlig uniformert nærvær gjennom vektere. Det er en stille, men reell privatisering av politioppgaver», sier Lea.

Oslo har særskilte oppgaver som spiser opp ressursene. Etterlyser hovedstadsfinansiering

En viktig del av forklaringen på den svake politidekningen er at Oslopolitiet må håndtere oppgaver som er særegne for en hovedstad: statsbesøk, store demonstrasjoner og omfattende vakthold ved utsatte ambassader – blant annet til Ukraina, Russland og Israel. I en stadig mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon binder dette opp store ressurser. I et referat fra styringsdialogmøtet mellom politidistriktet og Politidirektoratet før sommerferien, heter det: «Det har vært en økning på 320 % de siste fem årene på disse oppdragene. Dette har medført en økning fra 22 000 timeverk til 92 000 timeverk i 2024.» Dette tilsvarer 100 ansatte.

Referatet slår samtidig fast at dette får direkte konsekvenser for øvrige oppgaver:

«Dette prioriteres foran øvrige oppgaver, og får store konsekvenser for pri 2, forebygging, etterforskning og andre oppgaver som forvaltningsoppgavene. (…) Over tid tærer dette på mannskapene, og innbyggerne i Oslo får en dårligere polititjeneste enn i øvrige distrikt.»

OHF står derfor sammen med byrådslederen i kravet om hovedstadsfinansiering av Oslopolitiet.

«Staten bruker Oslo-politiet som en nasjonal beredskapsressurs uten å kompensere for det. Resultatet er færre patruljer i gatene, mindre forebygging og svakere oppfølging av kriminalitet som rammer folk og bedrifter i hverdagen», sier Lea.

Politimesteren advarer – og næringslivet ser konsekvensene

Politimester Ida Melboe Øystese har tidligere advart om konsekvensene av ressursmangelen:

«Det fører til at flere oppdrag som boliginnbrudd og butikktyverier må prioriteres bort. Jeg frykter at dette kan påvirke innbyggernes tillit til politiet.»

Den samme bekymringen løftet politimesteren i VG 9. desember.

«På vegne av Oslos næringsliv kan jeg skrive under på det. Tilliten til at butikktyveri og annen hverdagskriminalitet tas på alvor, svekkes. Det kan vi ikke leve med i en hovedstad», sier Lea.

Næringslivet krever handling nå

Den åpne trusselvurderingen viser alvoret i situasjonen. Nå må regjeringen levere:

• Innfør hovedstadsfinansiering av Oslopolitiet, slik at særskilte hovedstadsoppgaver kompenseres fullt ut.
• Øk grunnbemanningen i Oslo, slik at politiet kan være synlig til stede i byen og følge opp kriminalitet som rammer innbyggere og næringsliv.
• Følg opp valgløftene om en tydeligere og sterkere statlig satsing på Oslo.

«Et felles situasjonsbilde er bra. Men et situasjonsbilde uten handling er bare en rapport. Skal Oslo være trygg, må staten stille opp med folk, penger og prioritet – ikke tomme ord», sier Lea.