Hipsterhieroglyfer og gaydarens forfall

Jeg jobber på løkka. På kafe. Gjerne i helgene. Det skorter heldigvis ikke på hipstere. De liker kaffen, vet hva de vil ha og de har gjort det ok for oss alle å ha på lue innendørs. Problemet mitt er heller ikke at at de liker Lper, matcha latte eller såkalte «vintage» sykler (For de som ikke vet det: «vintage» er et annet ord for noe som er to generasjoner gammelt, altså, noe som kunne tilhørt bestefaren din.) Problemet mitt er at hipsterstilen ikke er hverken egen eller hetero.

Innlegg av: Martine Næss Johansen. Sjef for pridebloggen, religionshistoriker, pride-entusiast, forfatter og kaffefrelst.

Bomber jackets, beanies, store briller, skinny jeans, boots, converse, rare ørepiercinger osv. er alle hentet fra skeiv stil. Kronen på verket er «trekanten». Trekanten ble brukt til å markere homofile fanger i Hitlers konsentrasjonsleirer (trist historie). Nå er derimot trekanten et symbol på skeiv aktivisme og kampen for like rettigheter. Trekanten er brukt i kunstinstallasjoner som representerer homokampen bl.a. i byer som Amsterdam, San Francisco og Barcelona. Har du en trekant tatovert på håndleddet, så kommer jeg til å anta at du er skeiv. Akkurat som hvis du har et kors tatovert på brystet, antar jeg at du er kristen. Og det forbeholder jeg meg retten til, fordi trekanten ikke bare er en geometrisk form som ser kul ut på Lp-cover, bloggen din, t-skjorta di osv.

Alt dette er skeive visuelle koder, sosiale hieroglyfer om du vil, som vi har brukt til å identifisere hverandre (les: viktig med hensyn til den magiske «gaydaren». Mange av oss ser egentlig bare på skoene til hverandre). Det fungerer dårlig om jeg går i converse og du går i converse, jeg skifter til boots, du skifter til boots, vi har matchende skjorte og du har i tillegg en diger trekant i kjedet rundt halsen.

Jeg trenger ikke å vite om du er skeiv når du ber om en kopp kaffe. Og du ser bra ut, det skal jeg ikke juge om. Jeg vil helt enkelt du skal vite at stilen din ikke er «hipster». Den er «homo». Dette bør du sette pris på. Jeg vil ikke trenge å gå rundt med regnbueflagget i panna, men kan ikke nekte deg å kle deg skeivt heller.

Vi (skeive) vil inkludere dere (streite), og takker for interessen i klærne våre. Bare vit hvem dere kopierer. Som med en god akademisk oppgave så må du kunne litt om kildehenvisning om du lar klærne dine representere «deg».

Estetiske tilbøyeligheter som indikatorer på seksuelle preferanser og kjønnsidentitet er på vei ut. Kanskje takket være hipsteren. Kanskje ikke. Uansett er det nå helt på plass at min heterofile cis-kjønna far liker å ha på seg en nystrøken rosa skjorte når vi møtes til lunsj i sentrum. Ingen plages av dette eller tror noe om legningen hans som viker fra sannheten. Hvor stramt jeansen sitter over rompa di er heller ikke en indikator. Eller hvilken drink du bestiller i baren. Alt dette er jeg egentlig positiv til, det håper jeg vi alle er. Jo nærmere vi kommer å kunne ta på oss hva vi vil uten å dømmes for det, jo bedre.

Et kompromiss er på sin plass. Ytre markører spiller fortsatt en rolle i 2015, uansett hvordan du definerer deg selv. Derfor vil jeg jeg foreslå dette for alle hipsterne og skaphipsterne der ute: hipstere vet at man aldri skal innrømme at man er en hipster. Dette kan sammenlignes med en gyllen regel om å ikke «oute» andre (Kanskje dere en dag har en egen hipster pridefestival der dere endelig kan komme ut som hipster). I mellomtiden: når noen sier at du ser ut som en «hipster», så kan du si «Nei, jeg ser ut som en homo». Da er hele problemet løst for alle parter.

nnlegg av: Martine Næss Johansen. Sjef for pridebloggen, religionshistoriker, pride-entusiast, forfatter og kaffefrelst.