Eldre er usynlige i statsbudsjettet 2023

Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år har ingen betydelige satsninger rettet mot eldre. Pensjonistforbundet er mest skuffet over at det ikke gis noe ekstra til de med lav pensjon. 

Regjeringen har i lenger tid varslet et stramt budsjett. Det var derfor ikke uventet at det inneholdt få saker å glede seg over. Men nødvendigheter som strøm, mat og drivstoff har steget voldsomt i pris. Derfor hadde Pensjonistforbundet forventet at budsjettet tok innover seg pensjonisters forverrede levekår.

- Vi er inne i en dyrtid som rammer de med lave pensjoner hardt. Derfor er vi skuffet over at regjeringen ikke prioriterer disse i statsbudsjettet for 2023, sier Jan Davidsen, leder av Pensjonistforbundet. 80 prosent av enslige minstepensjonister lever under EUs fattigdomsgrense. 

Pensjonistforbundet reagerer sterkt på at det kuttes i midlene til bygging og rehabilitering av sykehjem og omsorgsboliger med nærmere en milliard kroner, slik at det ikke står noe på denne posten i 2023. Allerede i dag står mange på venteliste for omsorgsbolig eller sykehjemsplass og behovet blir ikke mindre når antall eldre over 80 år er økende.  

Davidsen er også oppgitt over at Eldreombudet legges ned i 2023. Regjeringen argumenterer med at Eldreombudets funksjon delvis dekkes av pasient- og brukerombudene i fylkene. - Argumentet holder ikke. Eldreombudet er et nasjonalt ombud for alle eldre, mens pasient- og brukerombudene er lokale tilbud for mottakere av helse- og sosialtjenester. Driften av eldreombudet koster kun om lag 10 millioner kroner i året. Det fremstår derfor som smålig å legge det ned, sier Davidsen.

Lyspunkter

På den positive siden er det foreslått flere saker som Pensjonistforbundet har etterlyst. 

• Den viktigste er en styrking av fastlegeordningen med 690 millioner kroner. Pasientens alder, kjønn og helsestatus får heretter betydning for det faste tilskuddet legen får for å ha pasientansvaret. Det medfører at fastlegene kan ha kortere lister og få mer tid til de pasientene som trenger dem mest. Davidsen mener dette er en god start og håper regjeringen følger den opp.

- 235 000 personer er uten fastlege i dag. Arbeidsmengden for hver enkelt lege er for høy og yngre leger ønsker derfor ikke å bli fastlege. Å øke basistilskuddet er derfor bare en del av løsningen. I tillegg må det tas strukturelle grep, f or eksempel flere hjemler i hver kommune og mulighet for kommunal ansettelse, sier Davidsen.

• Pensjonistforbundet fikk i 2022 gjennomslag for at opplæring av eldrerådene er et offentlig ansvar. Da fikk Senteret for et aldersvennlig Norge ansvar for å utvikle eldrerådsopplæring i samarbeid med Pensjonistforbundet og KS. I 2023 får Senteret tre millioner kroner for å styrke opplæringen av de kommunale og fylkeskommunale eldrerådene.
• Pensjonistforbundet har kjempet for å styrke TryggEST, en modell som er utviklet for å hjelpe kommuner til å ivareta voksne innbyggere som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv. Det kan for eksempel være personer med fysisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse, høy alder/demens, somatiske sykdommer, psykiske helsevansker, rusproblemer eller langvarig sykdom. I 2022 ble det bevilget 10,2 mill. kroner. I 2023 styrkes denne bevilgningen med ytterligere tre millioner kroner.