Pensjonistforbundet har store forventninger til ny regjering

Pensjonistforbundet representerer nær 250 000 eldre med store forventninger til den nye regjeringen. Våre medlemmer forventer bedre privatøkonomi, bedre eldreomsorg, et bedre tjenestetilbud i kommunene og tiltak mot digitalt utenforskap. Et samlet landsstyre står bak kravene.

Medbestemmelse
Over en million eldre og trygdede får ikke forhandle om egen inntekt, eller være med på å bestemme grunnlaget for trygdeoppgjøret. Pensjonistforbundet krever forhandlingsrett i trygdeoppgjøret og fast plass i Teknisk beregningsutvalg. Gjennom en årlig opptrappingsplan må minstepensjonen økes til over fattigdomsgrensen. Vedtaket om å fjerne etterlattepensjonsytelser fra folketrygden må reverseres. Samordningsfella må fjernes, slik at offentlig ansatte ikke taper tjenestepensjon hvis de arbeider etter fylte 67 år. Samtidig må regelverket for fripoliser endres til kundenes beste. Skatte- og avgiftspolitikken må tilbake til å yte etter evne. Avgifter rammer sosialt skjevt. Særlig haster det med tiltak mot økende strømpriser.

Styrket eldreomsorg
Eldreomsorgen må styrkes både for hjemmeboende eldre, eldre på institusjon og for pårørende. Eldreomsorgen sliter med trange økonomiske rammer, lav bemanning, mange ufaglærte, høy grad av deltid og uegnede bygninger. Koronapandemien har gjort disse utfordringene enda tydeligere.
Det er behov for en full gjennomgang av sektorens utfordringer og en plan for å løse disse. Ansatte må få mer tid, handlingsrom og frihet til å styre arbeidshverdagen sin selv. Beboere på sykehjem må få rett til enerom og omsorgsrettigheter fastslått gjennom vedtak. Kommunale hjemmetjenester må bli gratis. Fastlegeordningen og legetilbudet i sykehjem må styrkes, særlig i distriktene. Tjenestetilbudet kan ikke være avhengige av mottakerens alder eller hvor man bor. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester og Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) må gjelde også for personer over 67 år.

Mer penger til kommunene
Kommunene får stadig flere og mer krevende oppgaver, uten tilsvarende finansiering. Påståtte økninger er allerede spist opp av demografiske endringer, pålagte satsninger, nye oppgaver og krav, endringer i finansieringsordninger og underliggende kostnadsvekst. Kommuneøkonomien må bli vesentlig bedre for å opprettholde og øke velferden. De statlige fordelingsnøklene må ta mer hensyn til demografiske utfordringer og kommunestørrelse.

Digitalisering
Om lag 600 000 voksne har liten eller ingen digital kompetanse. At samfunnet digitaliseres for raskt, fører til digitalt utenforskap. Det innebærer bl.a. mindre kontroll over eget liv, lavere tilgjengelighet på varer og tjenester og behov for hjelp til å utføre nødvendige oppgaver. Staten må ta et større ansvar for digital opplæring og organisasjoner som representerer brukerne og har erfaring med opplæring må involveres. Prosjekter med årlig og dermed uviss finansiering, må bli faste og forutsigbare poster på statsbudsjettet, samtidig som bevilgningene må økes.