Norge ikke med på årets viktigste julegave til verdens barn

FN vedtok i dag å gi barn klageadgang dersom Barnekonvensjonen brytes. – Vi jubler over denne viktige julegaven til verdens barn, men det er skuffende at Norge ikke har villet være med på gaven, uttaler generalsekretærene i Plan Norge og Redd Barna.

Dagens vedtak i FNs generalforsamling betyr at Barnekonvensjonen, som den siste av de viktige menneskerettighetskonvensjonene, får en klagemekanisme som gjør det mulig å følge opp brudd på barns rettigheter etter konvensjonen, blant annet barns rett til tilstrekkelig mat og vann, skolegang og beskyttelse mot vold og overgrep.

Det har imidlertid vakt oppsikt at Norge ikke har vært aktiv i forhandlingene om å få på plass klagemekanismen og inntok en skeptisk holdning med hensyn til å forplikte Norge til en slik ordning.

- Det er flaut at Norge ikke har bidratt til denne utviklingen. Men regjeringen kan fortsatt bli med på denne julegaven til verdens barn gjennom å være blant de første til å signere den nye tilleggsprotokollen, sier Helen Bjørnøy, generalsekretær i Plan Norge.

Representanter for samtlige opposisjonspartier på Stortinget krevde tidligere i år at regjeringen måtte støtte forslaget om innføringen av denne klageretten.

- Vi forventer at regjeringspartiene nå følger opp, og at forslaget ratifiseres så snart som mulig. Noe annet vil være svært oppsiktsvekkende, sier Tove Wang, generalsekretær i Redd Barna.

Betydning for millioner av barn

Både Redd Barna og Plan baserer sitt arbeid på Barnekonvensjonen, og ser daglig alvorlige konsekvenser av brudd på barns rettigheter. Organisasjonene har derfor samarbeidet om å overbevise myndighetene i landene der de arbeider, også her i Norge, om å støtte forslaget om å gi Barnekonvensjonen en klageordning.

- Millioner av barn lever i land som ikke prioriterer barns rett til å få mat, gå på skole eller bli beskyttet. For dem vil en klagemulighet kunne ha stor betydning, sier generalsekretær i Plan Norge Helen Bjørnøy.

- Også i Norge er det saker der det er tvil om hvordan Barnekonvensjonen skal tolkes. I slike saker vil en klagemekanisme være nyttig også for norske barn, sier generalsekretær i Redd Barna Tove Wang.

 Bakgrunn

• Spørsmålet om klagerett har blitt diskutert siden Barnekonvensjonen ble vedtatt i 1989. Over 600 menneskerettighetsorganisasjoner står bak initiativet som har ført til dagens vedtak.
• I mars 2010 ga Menneskerettighetsrådet en arbeidsgruppe mandat til å lage et utkast til en tilleggsprotokoll til Barnekonvensjonen som skulle gi en slik klagerett.
• Et første utkast ble diskutert i desember 2010. På dette møtet uttrykte Norge ”betenkeligheter”. Norsk skepsis ble signalisert før dette møtet i svar på spørsmål fra KrF. I svar på spørsmål fra Høyre i januar utdypet utenriksminister Støre Regjeringens betenkeligheter. Spørsmålet ble også tatt opp med Støre i debatt om utenriksministerens redegjørelse 15. februar.
• Norge deltok ikke aktivt i forhandlingene da det ble enighet om et utkast til klagemekanisme i februar. Stortingsrepresentanter fra en samlet opposisjon kritiserte dette i et innlegg i Dagbladet 18. april og krevde at Norge støttet forslaget.
• FNs Menneskerettighetsråd vedtok et forslag til tilleggsprotokoll om klagerett til Barnekonvensjonen 17. juni i år. Etter dagens vedtak i FNs Generalforsamling vil tilleggsprotokollen åpnes for signering og ratifikasjon av medlemslandene i 2012.
• Resolusjonen som ble vedtatt ble fremmet av:

Albania, Østerrike, Belgia, Bolivia, Bosnia Herzegovina, Brasil, Chile, Costa Rica, Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Danmark, Estland, Finland, Tyskland, Hellas, Guatemala, Honduras, Ungarn, Irland, Italia, Jordan, Liechtenstein, Luxembourg, Maldivene, Montenegro, Panama, Peru, Portugal, Senegal, Serbia, Slovakia, Slovenia, Spania, Thailand, Makedonia, Øst-Timor, Tyrkia, Ukraina, USA, Uruguay, Bangladesh, Elfenbenskysten, Dominikanske Republikk, Japan, Kasakhstan, Mali, Marokko og Polen.

• Norge har vært passive i hele forhandlingsprosessen. Siden Norge vanligvis står i fremste rekke i saker som gjelder barns rettigheter, har dette vakt oppsikt internasjonalt.