Vestlendinger på faddertoppen

Stadig flere nordmenn er fadder eller fast giver til bistand og gode formål. Flest faddere er fra Hordaland, mens Rogaland er nummer to, og Møre og Romsdal er nummer tre. En ny rapport fra Deloitte viser at 14 000 ble faddere eller faste givere på ett år. Det vil si at nærmere hver 5 nordmann er fadder eller fast giver i landet.

Tall fra Plan Norge, som er en av de største fadderorganisasjonene, viser at vestlendinger på faddertoppen. Over 34 000 Plan-faddere er fra Vestlandet, det er den landsdelen som dominerer. Bare i Hordaland er det 14 000 faddere i Plan.  

– Vi har 120 000 faddere og ser vi på innbyggertall topper folk på Vestlandet statistikken med 34 000 faddere og fadderfamilier. Hordaland er topp-fylket med 14 000 faddere. Vi er veldig glade for den store givergleden på Vestlandet, og spesielt Hordaland. Fadderbidragene gjør at vi kan jobbe langsiktig for å gi barn i utviklingsland mulighet til å utvikle seg og skape seg en bedre fremtid, sier generalsekretær i Plan Norge Helen Bjørnøy.

Hordaland er topp-fylket
Høyest andel faddere per innbygger har Hordaland, som topp-fylket (med 13 949 faddere), med Rogaland som nummer to (11 159) og Møre og Romsdal (6534) på tredjeplass.

– Hva som er grunnen til at størst andel kommer fra Vestlandet er vi ikke sikre på, men folk her er ekstra rause og gavmilde, sier Bjørnøy. Det kan jo godt tenkes at sjøfarts- og misjonstradisjonen fra Vestlandet har fått landsdelen til å rette blikket utover, fortsetter Bjørnøy, som selv er vestlending og stolt av landsdelen.

Like mye bistand som melk
Rapporten fra Deloitte viser at nærmere hver femte nordmann er fadder eller gir et fast beløp til bistand og andre gode formål. Det er en økning på 14 000 bare på ett år. 685 855 mennesker i Norge støtter én eller flere organisasjoner som fadder eller faste givere.  Faddere og faste givere gir årlig rundt 1,3 milliarder til organisasjoner. Det er like mye som nordmenn bruker på melk i året.

- Det er en turbulent tid i verden med naturkatastrofer, matmangel, flyktningkriser og økonomiske nedgangstider. Når vi har det så godt i Norge er det naturlig å tro at det er en sterk vilje i det norske folk til å dele av rikdommen vår og gi noe tilbake, sier Helen Bjørnøy.

Kjersti fra Bergen er fadder  
Kjersti Hafstad (39) er fadder i Plan. Både hun og mora Inger Lise Vie (58) er Plan-faddere. Både mor og datter bor i Bergensområdet. De er blant de mange vestlendingene som er faddere. De har vært Plan-faddere i henholdsvis 13 og 8 år. Hafstad mener det er viktig å være fadder, for på den måten kunne bidra til utvikling for de som trenger det.

- Jeg ønsker å være fadder fordi jeg gjerne vil bidra til at flere barn får en bedre hverdag og fremtid. Jeg har selv sett at den type støtte er svært verdifull for barnet og barnets nærmiljø, og at det nytter å gi denne formen for støtte. Det er de valg vi tar i dag som vil forme vår morgendag, sier Kjersti Hafstad. 

Tidligere i år var hun på besøk til fadderbarnet i Peru, på vegne av sin mor, som er syk og derfor ikke kan dra. Kjersti har også besøkt sitt eget fadderbarn i 2006, og sett hvordan faddermidlene kommer barna til gode.  

Jimmy fra Filtvet er fadder
Jimmy Westerheim (26) vokste opp i en familie som var Plan-faddere da han var liten. Da han ble student fikk han et fadderbarn. Etter hvert som han begynte å jobbe, fikk han seg to til. I dag jobber Westerheim i et shippingselskap i Oslo.

Westerheim mener at det er betydningsfullt å være fadder, og kunne bidra med et fast beløp i måneden, og han synes det er viktig å kunne bidra når man har råd til det.

- Det er tilfeldig at jeg bor her i et av de rikeste landene i verden. Jeg synes selv det er riktig å bidra med faste beløp i måneden til gode formål. Dersom jeg kan dele av mine inntekter til andre som ikke har like mye, føles det riktig. Han gir fast til flere organisasjoner.

Kort om rapporten 
For tredje året på rad har Deloitte gjennomført en undersøkelse for å se på hvor mange nordmenn gir og hvor mye. 

• Undersøkelsen kom i januar 2013 og viser at 14000 ble faste givere og faddere i Norge på ett år. 
  
• Det er 685 855 mennesker i Norge som gir til en eller flere organisasjoner som fadder eller faste givere. 
  
• Rundt 17 prosent av alle nordmenn over 18 er fadder eller fast giver, det vil si nærmere hver femte nordmann.  
  
• Det har vært en økning i antall faddere og faste givere til alle organisasjoner som har svart på undersøkelsen (82 organisasjoner).  
  
• Organisasjonenes inntekter fra faddere og faste givere var på 1,3 milliarder kroner i 2011. 
  
• Rapporten viser at det er organisasjoner som jobber for barn har flest faste givere. Plan Norge er den organisasjonen som har høyest inntekt fra faddere/faste givere, etterfulgt av SOS-barnebyer og Redd Barna.